Kammerset har fått taklister

I løpet av helga har vi endelig fått på plass kvartstafflistene som mangla i taket på kammerset. Vi valgte å kopiere den opprinnelige løsninga der man har kombinert ei vanlig, litt bred taklist med en kvartstaff for å få ei slags profilert list. Sammen med det pappspente taket blei dette ei fantastisk forbedring i forhold til det opprinnelige.

Vi brukte uforholdsmessig lang tid på jobben, vurdert i forhold til størrelsen på rommet. Sånn er det når det er skråtak i kombinasjon med tilsynelatende rette vinkler som i virkeligheta slett ikke er rette vinkler. Ingeniøren og den forhenværende mattelæreren fikk ta i bruk all sin kompetanse på vinkler og romforståelse. Hvis ingen går altfor nært ser det helt perfekt ut. Eller som vi er enige om: Det skal ikke være helt perfekt i gamle hus.

Det mangler tre biter med golvlist. De henta vi på Pappas materialhandel i helga. Med andre ord: Vi bruker andres rester for å komme i mål. Det må da kalles bærekraftig. Jeg har kappa og gjerda bitene i riktig lengde, men tenkte at jeg skulle male dem ferdig før jeg setter dem på for å slippe så mye pirkearbeid.

Av en eller annen grunn mangla høyre side av dørlistene, men den fikk vi også satt på plass på lørdag. Dessverre må det nok gjøres en omfattende skrapejobb på døra før den kan males, for der spretter det gule malingslaget av. Men så - så er vi ferdige!

Siste strøk

Vi er allerede tre uker inne i 2019. Tida går fort, og det er viktig å holde oppe et visst trykk på småarbeidet i løpet av ukedagene dersom målet om å bli ferdig med nordenden av huset til pinse skal nås. I dag kan jeg krysse av for et ferdig delprosjekt på arbeidslista for kontoret. Det siste malingsstrøket av totalt tre i taket er ferdig. Sånn malemessig sett betyr det at det verste er gjort. Neste delprosjekt som skal gjøres ferdig er toppstrøket på veggene.

Oldemorskappe på kammerset

I pinsa i fjor fikk jeg ei hekla gardinkappe hos tanta mi, hekla av oldemor. Den var ikke så veldig bred, men helt passe til det nye vinduet på kammerset. I forrige uke gjorde jeg et dypdykk i tøylageret, og fant et gammelt I**A-stoff som sikkert er kjøpt for 10 år sida. Opprinnelig var det kjøpt til et helt annet prosjekt som aldri har blitt realisert, men passa veldig bra til dette også. Jeg har sydd på stoff på flere slike smale heklekapper, og er veldig fornøyd med resultatene. Denne henger for eksempel på badet.  

Vi bestemte oss for at vi kunne beholde golvet her inne som det er, med årevis med bruksslitasje og småflekker etter ulike maleprosjekter. Vi skrapa vekk det som var løst, vaska skikkelig, og satte det inn med linoljevoks. Listverket var litt verre, så det malte jeg med en linoljefarge som heter Kanelbrun. Den ser litt mørkere ut enn den opprinnelige, men ikke så dramatisk mye som det ser ut på det øverste bildet.

Har vi en plan egentlig?

Det er nok mange som lurer på om vi egentlig har en plan med det vi holder på med i huset. Noen spør forsåvidt også. Ikke så rart, siden vi begynte å omtale kjøkkenprosjektet så langt tilbake som i 2015, men siden den tid både har pussa litt på kjøkkenet, skifta en vegg, delvis pussa opp ei leilighet og revet opp hele golvet i nordenden av huset. Og vi har fremdeles ikke noe nytt kjøkken.

Svaret er at jeg føler vi har en plan. En langsiktig en. Det viktigste rommet er vi helt ferdig med (for lenge sida), og det er badet. Før, innimellom og etter har jeg gjort noen småprosjekter som jeg stort sett har klart på egen hånd, sånn som å male gangen og stua. Ikke minst har vi fått restaurert samtlige vinduer i hele huset, noe som var helt nødvendig, og som krevde en ikke ubetydelig egeninnsats.

Ellers har vi det faktisk helt greit. Huset fungerer godt med dagens kjøkken, vi har jo til og med klart å bespise 19 stykker herfra for ikke så lenge sida. Dermed var det ikke så vanskelig å velge å benytte sjansen når en av de lokale snekkerne fikk ledig kapasitet i sommer, og kunne ta seg av sørveggen og golvet i boden. Begge prosjektene sto på lista over ting som burde blir gjort før eller seinere, og i alle fall ikke sist. At det oppsto litt ekstra arbeid med soverommet/kontoret underveis er ingen krise, siden vi friska opp noen soverom på loftet for noen år sida som kunne tas i bruk av oss sjøl mens arbeidet pågår.

Å pusse opp deler av leiligheta var delvis et blindspor, men ting er aldri så galt at det ikke er godt for noe: Soverommet der brukes både som syrom og gjesterom, og skulle det være behov for ekstra mange sengeplasser er det ikke noe problem å legge et par stykker på loftstua eller kammerset heller.

Akkurat nå er planen å få ferdig soverommet og kontoret til pinse. Det kommer vi til å klare.

Hva skjedde i 2018?

Det er årets siste dag, og på denne tida av året kjører alle medier med respekt for seg sjøl en årskavalkade. En passende anledning også for Min oldemors hus og oppsummere små og store tiltak som har vært gjennomført i løpet av året.

Januar

Året starta forsiktig med maling av et gammelt møbel jeg fikk hos farmor for sikkert 25 år sida. På den tida skulle alt lutes. Nå var det på tide å gi det et par strøk med linoljemaling og ta det skikkelig å bruk igjen. Det har fått plass på det gule rommet på loftet, som akkurat nå fungerer som vårt soverom.

Februar

I februar blei det gjort forholdsvis mye arbeid. Det aller mest nevneverdige er likevel at jeg endelig fikk malt ferdig to små forlengende listebiter nederst på disse dørlistene. Noen ganger er prosjekter så små at de blir uoverkommelige.

Mars

I mars var det påske, og tid for årets påskeprosjekt. Det bestod i å bygge opp to vegger med innebygd skap over trappeoppgangen i kammerset, og tapetsere med et fint blått tapet som passa utmerket til de ganske nymalte blå veggene.

April

I løpet av april fikk jeg en fin start på resten av malejobben på nykjøkkenet, etter at veggene blei skrapa tidligere på året. Dermed var kjøkkenet enda et steg videre å bli tatt i bruk en gang i framtida.

Mai

Selv om det en gang i framtida skal bli nytt og større kjøkken her i huset, er det greit å bruke litt energi på trivselen i det gamle også. I mai malte jeg pipa og brannmuren, og la et par lengder tapet på veggen over komfyren. Det blei straks litt bedre.

Juni

I juni var det pinse, og huset blei fylt av gamle onkler og ikke minst snille tanter som kommer med ting som en gag har hørt til her i huset. Denne gamle kjøkkenvekta, for eksempel.

Juli

I juli tømte vi kontoret og soverommet, slik at alt var klart til Den Innleide Snekkeren skulle kommer for å gjøre vei i vellinga både ute og inne.

August

I august viser det seg at vi får litt mer arbeid enn vi hadde sett for oss innendørs, på grunn av en gammel råteskade som strakte seg lengre enn vi trodde. Dermed var det bare å finne fram brekkjern og hammer.

September

I september er vi kommet til en av de mest gledelige nyhetene siden jeg overtok huset: Den Innleide Snekkeren hadde panelt ferdig sørveggen, og vi hadde malt den i nye farger. Et kjempeløft for huset.

Oktober

I oktober er det nye kontoret som Den Innleide Snekkeren skulle bygge opp for lengst ferdig, og jeg har begynt testing av farger. Målet er å treffe så godt som mulig i forhold til den opprinnelige fargen, og med kuløren Havregrå ser det ut til at det blir midt i blinken.

November

Ettersom det er liten vits å se på maling som tørker i ett rom, jobbes det videre på et annet rom også. Kammerset har fått ny panel rundt vinduet (som har blitt mindre enn det som en gang sto her), og vinduet er foret, lista og malt.

Desember

I desember skjedde alt mulig annet, så i huset skjedde det ingenting. Men i 2019 kommer det nye sjanser. Vi høres igjen da. God nytt år!

Første søndag i advent

Siden jeg ikke har en eneste adventsstake i huset har det har blitt en tradisjon å gjenbruke noen gamle ting som egentlig er noe helt annet. I år blei det fire eggeglass fra oldemors skap, sammen med et lite serveringsfat i sølvplett fra bestemor og noen juletre fra en av de store ting&tang-kjedene. Det kommer absolutt til å funke. Med ønske om ei trivelig adventstid til alle.

Linoljemaling - hvorfor og hvordan

Den første gangen jeg malte med linoljemaling var da jeg skulle male en av veggene utvendig. Litt av malinga på den eldste delen av østveggen hadde flakka av, og en av mine gammelonkler advarte meg om at det kunne skje igjen fordi underlaget var malt med tranmaling. - Det eneste som kommer til å bite på er linoljemaling, sa han. Det hørtes logisk ut, så jeg begynte å undersøke hvor jeg kunne få tak i slik maling. Det nærmeste alternativet var i Tromsø, der ei forretning forhandla linoljemaling fra en norsk stor malingsprodusent. Jeg brukte den noen ganger, men har seinere sett at det finnes bedre alternativer fra svenske produsenter.

Hvorfor 

Det mest praktiske argumentet for hvorfor er altså at det gjerne er den malinga som er brukt i gamle hus før. Derfor er det lurt å fortsette i samme stil, spesielt dersom du skal male over gammel maling. Et annet veldig godt argument i dag er miljøaspektet: Linoljemaling (altså den helstøpte typen) er helt uten løsemidler, og trenger ikke å behandles som spesialavfall. Ser man bort fra at linolje kan sjølantenne, er det harmløse saker. Det eneste man trenger å tenke på, er at tørkefiller ikke skal bli liggende ubevoktet.

Jeg har lett og lest mye sjøl for å finne ut hvordan alt skal gjøres for å bli riktig. Dette er det jeg har lært og erfart. Jeg er ingen malermester, og noen vil kanskje mene at det er endra bedre tips å gi, men jeg håper dette kan være til hjelp for flere enn meg:

Før man begynner

Som ellers når man måler skal treverket være tørt. Fuktigheten skal være 14% eller lavere. Jeg har kjøpt meg en enkel måler som jeg bruker for å sjekke. Den kostet ikke veldig mange kroner, og er lett å bruke. Skal man male utvendig, bør man grunne treverket med linolje først. De lærde strides om hvorvidt man bør bruke kokt eller rå linolje. Jeg har brukt rå. Den bør varmes opp litt slik at den trenger godt inn i treverket før du påfører malinga. Det skal ikke være overskuddsolje igjen på overflata. Du kan også bruke varmelampe etter å ha påført kald olje. Maler du inne, trengs ikke grunning. Det man bør gjøre, er å lakke over kvister med schellack. Dette er spesielt viktig om man maler med lyse farger.

Maleteknikk

Man bør bruke en pensel med naturbust. Den har bedre spenst enn en pensel laga for moderne maling, noe som er viktig for å få dratt ut malinga skikkelig. Sånne pensler kan være litt vanskelige å finne, men jeg har prøvd ut noen alternativer fra B*****a og C*** O***** som jeg synes har fungert. Malinga dekker ekstremt godt, og penselen skal bare såvidt dyppes nedi spannet.

Deretter er det bare å male i vei. Det som er viktig, er at man må dra malinga ut i veldig tynne strøk. Slurver man med det kan man risikere rynker ved tørking, og det vil man jo helst ikke ha. Tørketid er 24-48 timer, litt avhengig av temperatur og om det er god lufting i rommet. Litt gjennomtrekk og ekstra høy romtemperatur pleier å gjøre susen. Jeg maler aldri strøk 2 før det første strøket kjennes skikkelig herdet ut. Man merker godt forskjellen selv om man ikke er erfaren. Hvor mange strøk du trenger, avhenger av underlaget, men regn med 2-3 strøk. Det første vil se skjoldete ut, fordi malinga trenger inn i underlaget i ulik grad. For eksempel vil du se tydelig hvor du har lakka kvistene på ubehandla tre. Det er ingen grunn til panikk, dette retter seg opp på andre strøk. Er det fremdeles ulik glans i overflata, trenger du ett tredje strøk.

Egne kulører

Min favorittprodusent har bare mellom 30 og 40 ulike farger. Dette er historiske farger som ofte har vært fulltreffer her i huset, men jeg har også blanda meg fram sjøl. Foreløpig kun med kvitt og en av basisfargene, men produsenten foreslår også andre oppskrifter. Det er ikke vanskelig, så lenge man passer på å blande skikkelig sammen før man begynner med penselen.

Artikkelen oppdateres fortløpende når jeg kommer på ting jeg har glemt, eller erfarer nye ting. Foreløpig siste oppdatering blei gjort 27. november 2018.

Stadig nærmere

Med ei lita økt da og ei lita nå, går det framover uten at man blir altfor lei. I går kveld foret vi rundt det lille kammersvinduet og satte opp listverk rundt. I kveld har jeg malt det første strøket, og det blir virkelig et lyspunkt i dette rommet med et vindu med lyse karmer.

Det er ikke så allverdens mye som gjenstår i rommet nå: Listverk under taket, overflatebehandling av golvet og elektrisitet. Deretter er det bare å ta det i bruk. Det er jo ikke så veldig stort, men noe av det som står på lager per i dag får vi i alle fall avsetning for. 

Slitt & stygt eller Sjel & særpreg

Nå som jeg maler mye, både i tak og på vegger, har jeg tenkt endel over dette med hva som er fin slitasje og hva som ikke er fint. Jeg pleier ofte å si at det er liten vits med et gammelt hus dersom man har tenkt å bytte ut alle delene med nye. Noe av det som skaper sjelen og særpreget i huset er jo nettopp at alt ikke ser nytt ut, og er like strømlinjeforma som dagens såkalte smartpanel. Denne døra er et godt eksempel som deler folket. Jeg synes slitasjen er fin og verdt å bevare. Andre kan ikke fatte at jeg ikke maler døra. Ikke bare på grunn av slitasjen, men også på grunn av fargen.

I kveld har jeg malt det andre strøket i kontortaket. Før jeg begynte, gjorde jeg ganske få anstrengelser for å reparere sprekker og hull som har oppstått etterhvert som tidens tann har tært, og rommet har blitt brukt til mange slags formål. Sprekkene synes jeg skal få være der, så lenge det ikke byr på praktiske problemer å ikke reparere dem. Hakkene kan også få være der, de viser bare at folk har bodd i huset.

Noen spor synes jeg det er ekstra viktig å ta vare på. Dette er et typisk eksempel fra dette huset. Det kan se ut som noen helt umotivert har bora et hull i ei av veggsøylene. Takket være gode historiefortellere blant mine gamle onkler, som vet at jeg er interessert i alt av historier knytta til huset, visste jeg at det slett ikke var sånn. 

Dessverre hadde jeg glemt å informere malehjelperen om at akkurat dette hullet var høyst bevaringsverdig, og i beste mening var det tetta igjen før maling. Heldigvis går nok reparasjonen an å gjør om, men sånn kan man altså ende opp med å slette interessante bruksspor fra sine forgjengere uten at man egentlig har kunnskap om hva man gjør.

Hva hullet er? Jo, det er olderfars feste til lineklaven. Der hang den mens han egnet lina si. Jeg har et likedan hull, godt bevart, i yttergangen. Du kan lese mer om det her.

Nymalt tak på kontoret

Når jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen er det ganske mørkt allerede. Jeg må passere det ene kontorvinduet på vei mot inngangsdøra, og i dag sto arbeidslyset på da jeg gikk forbi. Det var ganske artig å se hvordan det gradvis er på vei til å bli helt ferdig.

I går var jeg heldig og hadde trivelig malehjelp sammen med meg for å male første strøk i taket. Ellers er det stort sett jeg og radioen som holder på på ettermiddagene, og sistnevnte er ikke så effektiv med penselen. Å male tak er jo generelt ganske tungt, men i løpet av en knapp time var vi ferdige. 

Den gamle fargen er nesten litt grå, så det skulle ikke så mye til å få et lysere tak. På bildet over ser det nesten litt hardt ut mot den havregrå fargen på veggene, men jeg tror det blir bedre i et mindre blått lys.