Ikke bare et hull i veggen

Noe av det aller artigste med å ha besøk av mine gamle onkler hver vår er alle historiene fra da de vokste opp i huset. Jeg prøver å suge til meg så mye som mulig av informasjon. Hvert år hører jeg noe nytt. For eksempel hva dette hullet ved sida av ytterdøra har vært for noe. Det visste jeg nemlig ikke fra før, men jeg lot det være slik det var da jeg pussa opp gangen i fjor. Heldigvis, tenker jeg i dag.

Hullet i veggen viste seg nemlig å ha en høyst praktisk funksjon som min oldefars feste for lineklaven. En lineklave er i følge Norsk ordbok til å hengja lineonglar på når lina skal hengja til turk eller lagring. Det henger to gamle lineklaver i skjåen, og vi måtte selvsagt teste ut hvordan det fungerte. Det viste seg å fungere alldeles utmerket. [(red.) For ordens skyld: Ei line er altså et fiskeredskap.] 

Gangen har vært kjøkken før, og var nok kjøkken på den tida min oldefar pleide å sitte her med lina pent hengt opp på klaven, klaven fast i veggen, og med én stamp med passende agn og en annen til å kveile den ferdig egna lina i foran seg. Et utmerket system.

Det hadde vært litt artig å bare latt lina henge der i gangen, men plasseringa er ikke så praktisk like ved inngangsdøra. Det hadde nok ikke gått så lang tid før noen hadde snubla og laga en skikkelig vase av det hele. Vi har foreløpig hengt den tilbake på plass i skjåen, så få vi heller se hva vi finner på etterhvert Det hadde i alle fall vært artig å markere hullets historie på en eller annen måte.