Håp i hengende papptak

Denne helga har vi gjort noe vi aldri har gjort før, og samtidig noe som skulle vise seg å bli noe av det artigste i alle fall jeg har gjort i dette huset så langt. Det er i alle fall uten tvil det prosjektet der vi har fått den største forandringa til den laveste kostnaden. Og det hele kan vi takke Elisabeth i Huset på Kleiva for, hun kom med både forslaget og framgangsmåten. Bildet over viser status i kveld. Slik så det overhodet ikke ut før vi starta, da så det nemlig slik ut:

Hele taket var belagt med porøse, mjuke plater med mange stygge skjøter og spikerhull. Vi kunne selvsagt panelt taket, men det er lite hold i platene og vi måtte antakelig lektra ned litt for å få noe å feste panelet i. I tillegg til å tape takhøyde under skråtaket, er det jo også endel arbeid med armene over hodet når man paneler.

Et annet alternativ var å male taket, og deretter sette på smalt listeverk for å dekke skjøtene. Dessverre var de ganske tilfeldig plassert fordi platene ikke i noen forstand var symmetriske i formen. Dermed skrinla jeg egentlig den planen ganske tidlig, mens jeg malte taket i juli i fjor. Det var et veldig sugende underlag, så det gikk med mye maling over to strøk for å få dette grunnlaget for resten av arbeidet.

Vi landa nemlig på forslaget om å legge papp i taket. Nærmere bestemt gråpapir kjøpt på bokhandelen til den nette sum av kr 59,- for 10 meter papir i 57 cm bredde. Vi trengte bare litt mer enn en rull, skulle det vise seg, så dette blei ingen stor investering.

Derimot blei det ganske spennende. Vi klipte til papiret i passende lengder (med en skjøt i overgangen til skråtaket). Deretter bløtla jeg papiret med ei søkkvåt tue (altså en klut) mens han som egner seg best til oppdrag i høyden la ei penseltjukk stripe med tapetlim langs alle fire kantene av det feltet som skulle dekkes av papirlengden. Det er viktig at det ikke er lim under hele flata skal det bli et fint hengende tak. Deretter limte vi opp papiret, og fortsatte på samme måte videre til neste, med en overlapp på ca 5 cm mellom lengdene. Mens papiret var vått så det ikke særlig vellykka ut (heldigvis var vi advart mot det), men når det tørka trakk det seg sammen til et superslett resultat. 

I går og i dag har jeg malt taket. Som jeg heldigvis også var advart mot, så det helt katastrofe ut da det første strøket maling var lagt på. Det var bare å stole på eksperten, og ta seg en kopp te mens malinga fikk tørka. Det endelige resultatet kan dere se på det aller første bildet. Det er selvsagt noen små skjønnhetsfeil her og der, men alt i alt er jeg veldig, veldig fornøyd. Det står egentlig ikke noe tilbake for de fire-fem andre pappspente takene som ellers finnes her i huset.