onsdag 29. august 2018

Konturene av en ferdig vegg


Aller først: De blei nok panel til hele veggen. Faktisk er det noen meter til overs. Godt beregna, med andre ord, og en stor lettelse å komme hjem fredag for ei knapp uke sida og konstatere at jeg slapp å stresse med dette. I dag har jeg også fått malt hele veggen ferdig, med god hjelp av en fryktløs svigerbror som ikke har noe imot høyder.


Maleværet har heldigvis for det meste vært bra akkurat nå som det var behov for det, og på søndag fikk jeg malt helt opp til andre etasje på stillaset. Da var de to første boksene tømt (til sammen 1,6 liter, det kaller jeg drøy maling), armen sliten og motet tøyd til det ytterste, så det passa bra å ta kveld.


Jeg er ikke så veldig begeistra for å oppholde meg i høyden, men blei etterhvert vant til å stå på dette nivået i stillaset. I dag våga jeg meg faktisk enda en etasje høyere, men det helt øverste nivået overlot jeg til den gode hjelperen.

torsdag 23. august 2018

Nå bygges det opp igjen


Etter sju dager med for det meste riving og forberedelser til å bygge opp igjen, var det godt å komme hjem og endelig se det nye panelet oppe på veggen. En slett og fin vegg, med jevne og fine avslutninger - veldig kledelig til vinduene og døra. Det eneste som trakk litt ned, var at haugen med panel som ligger igjen på bakken så foruroligende liten ut. Det blir spennende å se om det blir nok, eller om jeg har tabba meg ut på beregninga.


Det nye, lille vinduet på kammerset (der det ikke var vindu fra før, men har vært et stort opprinnelig), må jeg kanskje venne meg litt til. Jeg valgte et lite av hensyn til bruken av rommet innvendig, men er litt spent på hvordan det påvirker harmonien utvendig. Uansett var det godt med litt dagslys, det har jeg aldri sett her før.


På boden/kontoret har det ikke skjedd veldig mye siden vi jobba her sjøl i helga, men det skarpe øye vil se at det som var av morkent materiale under veggen nå er skrapa bort. Dermed er det klart for å felle inn nytt materiale, og begynne jobben med å bygge opp golvet igjen. Golvbordene er allerede kommet i hus, har jeg sett.

søndag 19. august 2018

Ekstraarbeid utenom planen


Etter at snekkeren hadde fjerna sanda inne i den gamle boden i forrige uke, viste det seg at den ene av de tre golvbjelkene - bunnstokken under røstveggen - var i dårligere forfatning enn de to andre. Det var ikke friskt treverk i det hele tatt så langt som vi hadde åpna golvet, og anbefalinga var at vi rett og slett måtte forsere planene for kontoret og åpne mer av golvet her også for å komme fram til friskt materiale.


Det eneste fornuftige var å følge anbefalinga. Ettersom snekkeren ikke har avsatt tid til dette, og jeg i grunnen ikke har avsatt penger heller, var det bare å finne fram arbeidstøyet og trø til. På torsdag, etter at husets egen altmuligmann kom hjem, rydda vi alt ut av soverommet slik at hele denne avdelinga er tømt. På fredag satte vi i gang med rivejobben. Her, som i mellomgangen, var det lagt belegg oppå tynne veggplater. Under platene lå det tynn isopor, og under der igjen var ujevnheter i golvet retta opp med fin sand oppå et lag med plast. Heldigvis er den forholdsvis grei å spa bort.


Aller sist dukka det originale golvet opp. I alle fall deler av det. Det var en annen dimensjon på halve golvet, mye smalere planker uten maling, så vi antar at det kanskje har blitt bytta ut noe her en gang tidligere. De brunmalte plankene bar tydelig preg av slitasje. På et område, som vi antar kan ha vært bak butikkdisken, var det slitt ned til nesten halve tjukkelsen på bordet. 


For å komme til golvet, var det nødvendig å fjerne platene på kontorveggen, og da blei sammenhengen i det opprinnelige rommet enda tydeligere. Hver for seg har disse rommene ikke vært av de lyseste, men nå som det plutselig er fire vinduer i rommet flommer lyset inn. Her ser man forresten de to dimensjonene på golvbordene, skillet går omtrent der det ligger en ring.


Det var veldig lett å ta opp golvet, så lett at det faktisk var undertegnede som egenhendig sto for den jobben (lørdagskos for eiere av gamle hus). Hvert bord var kun festa med to spiker, og de var såpass rustne at de var lette å hanskes med. Alle bordene lot seg fjerne med not og fjær i god behold, og vi har lagt dem til side for å kunne bruke dem til et annet formål seinere.


Når golvet vel var av, var det tid for fysisk fostring i form av ei økt med spade, bøtte og trillebår for å fjerne leire og sand. Som man kan se på det øverste bildet, er det bygget en mur av flate stein nederst, før bunnstokken er lagt på. For meg ser det ut som man har støtta opp eller stabilisert dette med å legge leire ytterst langs veggen mens resten av golvet er fylt opp med vanlig sandjord. Jeg vet ikke om det er helt riktig, men mener å huske at det var likedan i mellomgangen, med leire inntil kjellermuren og sandjord ellers. Utvendig er det støpt, der ser man ikke steinmuren.


Etter å ha spadd, båret og trilla 41 spann med sand, var vi kommet ned på samme nivå som snekkeren hadde lagt seg på i den gamle boden. Da hadde vi også kommet fram til friskt treverk, og det er forhåpentligvis bare for snekkeren og starte jobben med å bygge opp noe tørt og stabilt igjen.

tirsdag 14. august 2018

Arbeidet er i gang både ute og inne


For første gang på 12 år er det en snekker som faktisk får betalt for jobben sin her på gården. Betalt med penger, altså, ikke gratis middag eller noe sånt. Vi er endelig i gang med å skifte kledninga på sørveggen, og å rette opp golvet i boden i nordøstenden av første etasje. I går ettermiddag da jeg kom hjem fra jobb var stillaset satt opp, og all den stående panelen var revet. Øverst på veggen sitter en liten rest av det originale panelet. Tilstanden på veggen var omtrent som forventa. Vi visste jo fra før at det ikke var bare velstand hele veien, men i det minste er det tørt det som er avdekka nå, og ingen nye skader er avdekka.


Som en ekstra bonus oppdaga jeg utpå kvelden at også veggen mellom boden og kontoret var fjerna. Plutselig var det blitt et ganske stort rom med tre vinduer her, i stedet for de to små. Et lite hint om hvordan det må ha vært den gangen dette var ett rom, brukt som kjøkken av mine tippoldeforeldre om jeg ikke tar helt feil. Her inne lå min oldefar på likstrå i 1962, og det var også her det var Samvirkelag i noen år. Etterhvert skal sanda bort, og golvbjelkene restaureres før nytt golv bygges opp igjen. Spennende!

tirsdag 7. august 2018

Test av peppertrikset


Som jeg har skrevet om før, har småfuglene vært å forsynt seg av kittet på noen av de nyrestaurerte vinduene mine. I første omgang nøyde de seg med de to første som blei satt på plass, men så fant de ut at de skulle forsyne seg av to av vinduene på nykjøkkenet også.


Nå har jeg testa ut et kjerringråd som jeg først fikk fra mamma, nemlig å ha pepper i kittet. Det var visst slett ikke uvanlig at fuglene småspiste av kittet, men pepper skulle visstnok virke avskrekkende. Jeg har blanda i temmelig rikelig med kvit pepper, og håper virkelig at dette rådet virker.

mandag 30. juli 2018

Forberedelser før inngrep


For første gang siden det blei lagt nytt tak på huset i 2006, er det noen andre enn vi sjøl og hendige familiemedlemmer som skal gjøre snekkerarbeid her i huset. Dersom tidskjemaet holder kommer snekkeren mandag om ei uke, og jeg har brukt dagen i dag til å gjøre de forberedelsene jeg kan gjøre uten bærehjelp av en person til. Kontoret og boden ved siden av må ryddes.


Etter at vi tømte boden og fjerna det pulveriserte golvet her inne for mange år sida har rommet stort sett stått helt ubrukt, med unntak av litt panel som vi ikke har hatt annet egna sted for å lagre. Nå har jeg båret det tilbake til det samme rommet det blei rydda ut fra i si tid, nykjøkkenet. Att og fram er like langt, og ikke minst like trangt. Jeg måtte gjennom ikke mindre enn seks dører, og opptil flere av dem står i 90 graders vinkel i forhold til døra foran. 


Kontoret og boden ligger vegg i vegg med hverandre i nordenden av huset, og utgjør sammen med soverommet vårt ei rekke med tre ganske små og upraktiske rom. Det har vært litt tankevirksomhet rundt det å gi slipp på en bod, men vi har landa på at de tre rommene skal bli to. Det snekkeren skal gjøre her er derfor, i tillegg til å rette opp de åpenbare problemene med golvet, å flytte veggen mellom boden og kontoret.


Veggen som skal flyttes er bare en lettvegg, antakelig satt opp på 60-tallet. For at soverommet skulle bli så stort som mulig (tipper jeg), er veggen satt opp slik at den faktisk går litt inn i vinduet i boden. Ikke særlig pent og heller ikke så praktisk. Nå får vi gjort noe med det også. Resultatet kommer til å bli et større soverom der vi har tilgang til klesskapet uten å måtte stå i senga, og et helt ok arbeidsrom  for kontorarbeid eller når symaskinen må fram.

onsdag 27. juni 2018

Harde pakker


Mange foretrekker harde pakker framfor myke, og store pakker framfor små. Jeg også, i alle fall når innholdet er som i de pakkene jeg har fått i det siste. Som et nytt vindu til kammerset på loftet. Der er det ikke noe vindu i dag, men i løpet av sommeren kommer det på plass et lite et sånn at vi får inn litt lys.


Det er også kommet et spillernytt dørblad (stor pakke!) i hus, som skal erstatte ei av 60-tallsdørene, den mellom soverommet og boden uten golv. Der skal det nemlig endelig skje noe i sommar.


Den aller største pakken er så stor at den ligger ute. Det er ca 45 kvm med utvendig panel til sørveggen, høvla etter mal fra det originale gamle panelet på huset. Det tror jeg kommer til å bli fint, ganske sikkert finere enn det panelet som er der i dag. 

Og det beste med alt dette, det er at det ikke er vi sjøl som skal gjøre jobben. 

onsdag 20. juni 2018

Skjønn POP-duett


Det lønner seg å ha blogg. Noen av de beste rådene jeg har fått, har dukket opp som følge av egne innlegg eller fordi jeg har lest andres innlegg. Det rådet som kanskje bringer mest glede i hverdagen er det jeg fikk av Stian i april. Jeg kjenner ikke Stian, men jeg vet to ting om ham: 
  1. Han har bedre peiling på gamle radioer enn meg.
  2. Han er så hyggelig at han deler av sin kunnskap med andre.
I forkant av innføringa av DAB-sendinger i Norge, klaga jeg min nød over at jeg måtte gi avkall på å høre radio via husets Radionette duett 3000 til fordel for en moderne DAB-radio. Jeg hadde undersøkt, og den mye omtalte og saliggjørende AUX-inngangen (utgangen?) fantes ikke på baksida av min radio. Dermed konkluderte jeg med at det ikke var mulig å koble til et adapter. Så feil kan man altså ta.


Stian skrev nemlig en veldig oppklarende kommentar under innlegget, der han lærte meg noe helt nytt. Bakpå radioen fantes heldigvis andre muligheter, i form av to DIN-porter. Den ene er merket med tegnet for lydbånd og den andre med en speilvendt Q.  Sistnevnte er laga for å plugge til platespillere, og det var altså denne som var løsninga.


Det man nå trenger er ei overgangsledning med en DIN-plugg (type hann) i den ene enden, og i mitt tilfelle RCA-plugger i den andre (altså som på bildet). Alternativt kan man bruke ei ledning med en DIN i den ene enden og en minijack i den andre. (Sa Stian altså, jeg visste selvsagt ikke engang at de der røde og hvite pluggene het RCA.) 

Deretter er det bare å koble til det man vil bruke, i mitt tilfelle et DAB-adapter av typen POP audio. DIN-pluggen setter man inn under Q-en. RCA-pluggene i adapteret. Og så kommer en viktig detalj (som jeg glemte først): Trykk inn tasten foran på radioen som er merket med en speilvendt Q. Deretter skrur man ned volumet på radioen, og skrur maks på adapteret før man slår på radioen på vanlig måte og justerer volumet. 

La meg sitere Stian til slutt: Voila; du kan igjen nyte lyden av det som var en stasmodell i 1971. Høytaleren er jo virkelig god, denne radioen er verdt å ta vare på. (Takk!)

onsdag 13. juni 2018

Fine ting vender hjem


Jeg har nevnt min snille tante før. I fjor til pinse kom hun hit med masse heklerier i kofferten. I år kom hun med enda mer fint. Som denne gamle vekta, som har vært oldemors vekt. Den står på stedet hvil ved 3 kilo, men hva gjør vel det? Denne kan få stå framme, og så kan den digitale vekta gjemmes i skapet.


Denne fine tingen satte jeg enda mer pris på. Under krigen var det tusenvis av sovjetiske krigsfanger i dette området, og denne utskjærte butten antas det at en av dem ga i gave til min oldemor. Derfor synes tante den hører hjemme her, og det er hyggelig. Det står skrevet noe med blyant inne i lokket, blant annet oldemors navn, men det andre er veldig vanskelig å tyde når man ikke helt vet hvilket språk det er skrevet på. En veldig spesiell ting på så mange måter.


Også i år fikk jeg noen heklerier - to runde duker og ei lita gardinkappe. Ei av de gardinkappene jeg fikk i fjor blei kjempefin på loftsgangen når den fikk følge av litt tøy. Jeg tror jeg skal gjøre noe liknende med denne en dag jeg får ånden over meg og har funnet ut hvor jeg vil ha den.

lørdag 26. mai 2018

19 til bords


Vi har satt ny rekord i antall personer til bords her i huset i vår tid. Takket være et nesten tomt nykjøkken, fire innlånte bord og seks klappstoler klarte vi å få plass til 19 personer til middag 1. pinsedag. Kjempeartig. Dessverre vil jo kjøkkeninnredninga ta litt av plassen når kjøkkenet blir ferdig, så nå har vi begynt å snakke om hvordan vi likevel skal klare å få plass til så mange til bords i pinsa og ved andre større anledninger.

Forrige rekord var for øvrig 13 (!) til bords, inne på det lille kjøkkenet vi bruker til daglig.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...