tirsdag 6. november 2018

Slitt & stygt eller Sjel & særpreg


Nå som jeg maler mye, både i tak og på vegger, har jeg tenkt endel over dette med hva som er fin slitasje og hva som ikke er fint. Jeg pleier ofte å si at det er liten vits med et gammelt hus dersom man har tenkt å bytte ut alle delene med nye. Noe av det som skaper sjelen og særpreget i huset er jo nettopp at alt ikke ser nytt ut, og er like strømlinjeforma som dagens såkalte smartpanel. Denne døra er et godt eksempel som deler folket. Jeg synes slitasjen er fin og verdt å bevare. Andre kan ikke fatte at jeg ikke maler døra. Ikke bare på grunn av slitasjen, men også på grunn av fargen.


I kveld har jeg malt det andre strøket i kontortaket. Før jeg begynte, gjorde jeg ganske få anstrengelser for å reparere sprekker og hull som har oppstått etterhvert som tidens tann har tært, og rommet har blitt brukt til mange slags formål. Sprekkene synes jeg skal få være der, så lenge det ikke byr på praktiske problemer å ikke reparere dem. Hakkene kan også få være der, de viser bare at folk har bodd i huset.


Noen spor synes jeg det er ekstra viktig å ta vare på. Dette er et typisk eksempel fra dette huset. Det kan se ut som noen helt umotivert har bora et hull i ei av veggsøylene. Takket være gode historiefortellere blant mine gamle onkler, som vet at jeg er interessert i alt av historier knytta til huset, visste jeg at det slett ikke var sånn. 


Dessverre hadde jeg glemt å informere malehjelperen om at akkurat dette hullet var høyst bevaringsverdig, og i beste mening var det tetta igjen før maling. Heldigvis går nok reparasjonen an å gjør om, men sånn kan man altså ende opp med å slette interessante bruksspor fra sine forgjengere uten at man egentlig har kunnskap om hva man gjør.


Hva hullet er? Jo, det er olderfars feste til lineklaven. Der hang den mens han egnet lina si. Jeg har et likedan hull, godt bevart, i yttergangen. Du kan lese mer om det her.

onsdag 31. oktober 2018

Nymalt tak på kontoret


Når jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen er det ganske mørkt allerede. Jeg må passere det ene kontorvinduet på vei mot inngangsdøra, og i dag sto arbeidslyset på da jeg gikk forbi. Det var ganske artig å se hvordan det gradvis er på vei til å bli helt ferdig.


I går var jeg heldig og hadde trivelig malehjelp sammen med meg for å male første strøk i taket. Ellers er det stort sett jeg og radioen som holder på på ettermiddagene, og sistnevnte er ikke så effektiv med penselen. Å male tak er jo generelt ganske tungt, men i løpet av en knapp time var vi ferdige. 


Den gamle fargen er nesten litt grå, så det skulle ikke så mye til å få et lysere tak. På bildet over ser det nesten litt hardt ut mot den havregrå fargen på veggene, men jeg tror det blir bedre i et mindre blått lys. 

mandag 29. oktober 2018

Nesten usynlig


I stedet for å se på at linoljemalinga på kontoret tørker, har jeg gjort andre småprosjekter. Som for eksempel å gjøre ferdig rundt det nye, lille vinduet på kammerset oppe. Hvis man ikke studerer dette bildet så altfor nøye, ser man ikke i farta at det har vært ei mer enn dobbelt så stor åpning her før.


Åpninga til det gamle vinduer var nemlig fremdeles synlig inne i huset, sjøl om det var kledd igjen fra utsida. Utfordringa med det var at vi enten måtte panele hele veggen på innsida på nytt, eller at vi måtte lappe i akkurat i åpninga. Vi hadde en liten rest av faspanel i den rette dimensjonen, og valgte den siste løsninga.


Det var ingen rom for feilskjær, for det var kun en drøy halvmeter til overs når hullet var lappa igjen. Litt kitt og et par strøk med maling seinere, og resultatet ser ut som på det øverste bildet. Jeg sier meg fornøyd med det. Når det i tillegg kommer foring og listverk rundt vinduet, og møbler inn i rommet, er det ikke mange som kommer til å legge merke til lappeteppet på veggen.

mandag 22. oktober 2018

Fargetest


I ettermiddag fant jeg ut at det var på tide å teste fargen som var tiltenkt kontorveggene. Den heter Havregrå, og på fargekartet så det ut som den tilsvarte fargen på kontoret ganske bra. Da jeg åpna lokket og begynte å røre rundt, skal jeg innrømme at jeg blei litt skeptisk. Jeg syntes umiddelbart den så ganske gusjete ut.


Da jeg fikk dratt de første penselstrøkene så selve fargen bedre ut, men den så mer grå ut enn jeg hadde forventa. Heldigvis har jeg lært å ha litt is i magen når jeg holder på med dette.


Etterhvert syntes jeg nemlig at det blei ganske godt sammenfall. Og jeg synes egentlig at fargen har et veldig passende navn, den ser rett og slett havregrå ut. 


Jeg har delt opp første strøk i to maleøkter - de nypanelte veggene først. De har fått en omgang med schellack over alle kvistene først, tidligere denne måneden.


Jeg brukte omlag en halvliter linoljemaling til disse to veggene, så resten av boksen kommer til å holde til de to andre veggene også. Holder det med to strøk, holder det altså med to liter til sammen.

søndag 14. oktober 2018

Til bunns i sakene


Det er jo litt upraktisk å mangle golv mellom gangen og kontoret, så vi var nesten nødt til å ta tak i resten av nordenden også. Golvet har inntil denne helga vært bevart på det gamle soverommet vårt, men takket være fem gode hjelpere har vi kommet et langt stykke på vei mot gjenoppbygging denne helga.


Plater, isopor, sand og gjenbrukte golvplanker blei fjerna, og ikke mindre enn 106 spann med fin, fin leirsand blei spadd opp. Med fire gode hjelpere i sving gikk jobben forholdsvis lett, men lufta sto grå av støv i de knappe to timene det sto på. Det er bare å bokstavelig talt bøye seg i støvet, både for den innsatsen som blei gjort i går, men ikke minst den innsatsen som noen i sin tid har lagt ned for å få all denne leiren lagt ned i golvet. Heldigvis var det helt tørt overalt, og ingen spor av fukt i noe av treverket under. 


I dag har den femte gode hjelperen vært i sving med brekkjern og hammer, og vi fikk fjerna alt som var av plater og tapet fra siste oppussing som trolig blei gjort på 60-tallet. Noe overraskende dukka det opp ei gammel døråpning mellom soverommet og gangen. Det er mulig denne skriver seg fra da det var bestyrerkontor her da det var Samvirkelag i huset. I tillegg viste det seg at panelet (som skjuler seg bak tapet her), ikke gikk helt ned til golvet. Den foreløpige teorien er at det kanskje skyldes at det har stått benker her en gang i tida. Under tapetet er panelet eplegrønt. Taket var skjult bak pappdekte finérplater, og det var ikke malt.

søndag 7. oktober 2018

Taklisting som i gamle dager


Som jeg skrev sist, var neste punkt på arbeidslista å få lista oppunder taket på kontoret. Som bildet viser, er utgangspunktet ikke spesielt beint (veggen er i vater), men det er vi heller ikke vant til at noe er her i huset.


Siden dette en gang har vært et mye større rom som er oppdelt med lettvegger, er det ikke helt symmetrisk i taket. Den siste bjelken er bare omlag 20 cm fra veggen. Det gjør jo for såvidt ikke så mye, sjøl om det nok hadde vært aller penest dersom det var likt på begge sider av rommet.


Listverket øverst er bygget opp av tre deler: ei glattlist som er 2,5 x 12 cm, og to hulkillister over og under. Ettersom vi ofte er prisgitt de lokale materialforhandlerne til sånne småting, var det ikke mulig å finne helt eksakte dimensjoner. Glattlista har riktig bredde, men er 0,4 cm tynnere. Det synes ikke noe særlig i seg sjøl.


Det som imidlertid kommer til å synes, er at dimensjonene på hulkillistene er tilsvarende smalere. Siden vi tar vare på de gamle på ytterveggene, blir det en synlig overgang i hjørnet. Det får vi bare leve med, for ellers kommer det til å se helt likt ut. Helst skulle jeg hatt umalte hulkillister, men det er det veldig vanskelig å finne her omkring. Nå skal veggen males, og deretter setter vi på den lista som skal gå i hele rommets lengde under bjelkene.

søndag 30. september 2018

Kontorarbeid


Etter mange uker på farten, hadde vi endelig ei hjemmehelg samtidig, og kunne gjøre litt arbeid på huset igjen. Målet for helga var å sette opp panel på den nye veggen mellom kontoret og soverommet.  Siden vi i løpet av de siste åra har blitt nærmest eksperter på innvendig paneling, hadde vi ikke bedt innleiesnekkeren om å gjøre dette. 


Det var snakk om å panele to vegger, resten har det originale panelet i god behold. Og sjelden har det vel gått så greit å gjøre en jobb: Veggen var ferdig kubba med spikerslag i alle retninger, og panelet var fint og tørt og ferdig saga opp i ferdige lengder. Det var opprinnelig gjort klart til ett av soverommene oppe, men passa heldigvis like godt til kontoret.


Neste trinn blir å vaske ned de to veggene med originalt panel skikkelig, det tviler jeg på er gjort de siste 50-60 åra. I tillegg må alle kvistene på det nye panelet forsegles med schellakk. Deretter kan malepenselen hentes fram sammen med boksen med en helt ny farge jeg er veldig spent på. Meninga er at den skal likne mest mulig på den originale, så det blir spennende å se.


Etterpå må vi tilpasse taklister på den nye deleveggen, slik at det ser ut som det alltid har vært sånn som dette. Det tror jeg skal gå greit. Det er absolutt null isolasjon i taket, plankene man ser er golvet i det gule soverommet over. Vi har bestemt oss for å beholde det sånn. Estetikken trumfet alle motforestillinger.

onsdag 19. september 2018

Hvorfor grønt?


Jeg har bestemt meg for å skifte farger på huset. Da jeg malte for mange år sida, falt valget på to ulike gråfarger. Forsåvidt fint, men i takt med at landet er i ferd med å bli helgrått har tanken om å gjenintrodusere grønt på paletten modnet. Det er nemlig ikke en helt ny farge for dette huset.


Som den gamle midtstokken mellom disse to rammene avslører, har grønt vært brukt tidligere også. Da jeg overtok huset var alle rammene blå, men under den blå var det grønt. Jeg er litt usikker på hvilken farge staffasjen har hatt. Det er ikke så lett å se på de gamle bildene. Nå er imidlertid valget tatt om at rammene skal være kvite, så da blir det grønn staffasje.


For andre gang har jeg blanda farge sjøl for å få en passe lys farge. Egentlig tror jeg at jeg burde hatt en annen grønnfarge som utgangspunkt, men det var denne jeg hadde. Den nye fargen blei ikke helt lik den opprinnelige, men resultatet blei likevel fint når det kom opp på veggen. Blandingsforholdet er enkelt: 50 % bladgrønt og 50 % kvitt.


Vi malte alt ferdig før det blei satt opp av snekkeren vår. Som nevnt tidligere er staffasjen en ganske nøyaktig kopi av den originale, og jeg er veldig fornøyd med både grønnfargen og utførelsen.

søndag 16. september 2018

Sørveggen - før og etter


Jeg lovte noen før- og etter-bilder av sørveggen, og starter med et etter-bilde fra en annen vinkel enn det jeg la ut sist. Som sagt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Også snekkeren kommenterte at han syntes det var artig å ta ned stillaset og få se resultatet skikkelig.


På dette bildet av mine oldeforeldre med familie, som antakelig er tatt på slutten av 30-tallet, kan man se sørveggen slik den opprinnelig så ut. Den er panelt, men hva den er satt inn med er jeg usikker på. Ut fra et eldre postkort der huset vises, kan det se ut som den eneste veggen som var kvitmalt opprinnelig, var veggen mot sjøen. Det var ikke et ukjent fenomen på den tida. 


Dette bildet tror jeg er tatt på begynnelsen av 60-tallet. Her ser man tydelig at det opprinnelig var seks vinduer her, og ingen dør. Til sammenlikning fra bildet over, er vindusrammene malt i en mørkere farge, mens selve veggen og staffasjen er i ferd med å bli kvit. Det opprinnelige panelet synes tydelig.


Da jeg overtok huset, så det sånn ut. Antakelig hadde det vært helt nødvendig å skifte kledning på grunn av lekkasjer rundt noen av vinduene på et eller annet tidspunkt. Da valgte man stående kledning. Fire av vinduene er kledd igjen. Ett av dem er erstatta av døra opp til leiligheta, og de to siste er erstatta med mer moderne slagvindu fra 60-tallet. Fra denne vinkelen ser huset faktisk mer ut som et gjenreisniingshus enn et hus fra tidlig 1900-tall, slår det meg.


Allerede for to år sida skifta vi ut vinduene til to som passa litt bedre sammen med resten av huset, og etterhvert blei også døra skifta til ei mer solid ytterdør, men i samme stil. Sammen med den nye kledninga blei det ei veldig stor forandring fra bildet over, og ei forandring et langt steg i riktig retning igjen.

onsdag 12. september 2018

Veggen er ferdig!


Å komme hjem fra jobb i dag var ekstra artig. Stillaset var borte, staffasjen rundt vinduer og døra på plass, og hele veggen rett og slett ferdig. Og det blei utrolig bra! Akkurat som tenkt, og vel verdt pengene. Selv om det er litt fargeforskjell på den nye og den gamle kledninga på disse to veggene akkurat nå, harmonerer de likevel mye bedre sammen enn før.


I tillegg til at panelet er laga etter kopi av det originale panelet, fikk vi også snekkeren til å lage staffasje som er lik den som opprinnelig har vært på huset. Den er bevart i andre etasje på vestveggen og deler av østveggen, men ellers er den modifisert en eller annen gang for å gjøre plass til vannbrett. Man kan se det på det øverste bildet. Nå har vi et konsept som forener både vannbrett og original staffasje. 


En annen ting som er tilbakeført til det opprinnelige er avslutninga mot muren. Jeg skal legge ut før- og etterbilder seinere en gang, da kommer det til å bli veldig tydelig hvilken stor forbedring akkurat det er. Staffasjen har blitt grønn, og det er heller ikke en tilfeldig valgt farge. Mer om det også en annen gang.


Her er resten av østveggen. Sammen med nordveggen har denne delen siste rest av stående kledning. Jeg ønsker å bytte ut dette også, men når det blir kommer an å flere faktorer. Penger, f.eks, og prioritering opp mot andre behov i huset. Men før eller siden blir det gjort.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...