Til bunns i sakene

Det er jo litt upraktisk å mangle golv mellom gangen og kontoret, så vi var nesten nødt til å ta tak i resten av nordenden også. Golvet har inntil denne helga vært bevart på det gamle soverommet vårt, men takket være fem gode hjelpere har vi kommet et langt stykke på vei mot gjenoppbygging denne helga.

Plater, isopor, sand og gjenbrukte golvplanker blei fjerna, og ikke mindre enn 106 spann med fin, fin leirsand blei spadd opp. Med fire gode hjelpere i sving gikk jobben forholdsvis lett, men lufta sto grå av støv i de knappe to timene det sto på. Det er bare å bokstavelig talt bøye seg i støvet, både for den innsatsen som blei gjort i går, men ikke minst den innsatsen som noen i sin tid har lagt ned for å få all denne leiren lagt ned i golvet. Heldigvis var det helt tørt overalt, og ingen spor av fukt i noe av treverket under. 

I dag har den femte gode hjelperen vært i sving med brekkjern og hammer, og vi fikk fjerna alt som var av plater og tapet fra siste oppussing som trolig blei gjort på 60-tallet. Noe overraskende dukka det opp ei gammel døråpning mellom soverommet og gangen. Det er mulig denne skriver seg fra da det var bestyrerkontor her da det var Samvirkelag i huset. I tillegg viste det seg at panelet (som skjuler seg bak tapet her), ikke gikk helt ned til golvet. Den foreløpige teorien er at det kanskje skyldes at det har stått benker her en gang i tida. Under tapetet er panelet eplegrønt. Taket var skjult bak pappdekte finérplater, og det var ikke malt.