Ti-trinns-forbedring

Jeg tror noe av det verste å pusse opp må være ei gammel trapp med belegg. For sikkerhets skyld har vi to sånne her i huset, og ei i det huset jeg kaller hytta og favorittsnekkeren kaller hjem. I bunnen er de alle solide tre-trapper, sånn vi helst vil ha dem. Bildet over her viser sluttresultatet for trappa opp til oftsleiligheta. Bildet under viser hva vi starta med.

Det er ikke et veldig godt før-bilde. Dette trapperommet har blitt litt avglemt på dokumentasjonsfronten. Men som man kan se er trinnene dekket med belegg, mens støttrinnene (altså de loddrette veggene som lukker trinnene) er malt signalrøde. Intet mindre. Trappenesene er av plast, og den lille biten av trinnet som er synlig er malt svart.

Det var ikke jeg som fjerna belegget, men jeg tror faktisk det var forholdsvis lett. Det eneste som satt igjen er store mengder lim som ingen av oss på det tidspunktet tenkte at vi hadde tid - eller særlig lyst - til å pusse vekk.

I stedet plukket vi opp et tips fra noen andre med samme utfordringer, og kjøpte 10 hobbyplater som faktisk hadde akkurat samme mål som trappetrinnene (80 x 30 cm). Allerede i januar grunna jeg dem, pussa ned og malte første strøk.

Her har vi begynt å feste dem. De er skrudd fast i underlaget, og så er skruhullene sparkla igjen. Det blei stabilt og fint. Det eneste jeg lurer litt på er hvor slitesterkt det blir med hobbyplater. Samtidig er ikke dette den mest brukte trappa i huset, så jeg satser på at det går bra.

Også støttrinnene var malt ett strøk fra før, så allerede nå kunne man se hvordan den ferdige trappa kommer til å bli. Bildet er tatt underveis i pussinga. En sånn liten pussemaskin som dette var veldig grei å ha med så mange hjørner å pusse. Etterpå gikk jeg over med vasketua mange ganger for å få vekk alt støvet.

Her er andre strøk malt, men det blei også ett tredje for å få god dekking. I tillegg er det jo ei sliteflate, så det skader nok ikke. Her ser man tydelig at det ligger ei fjøl oppå de opprinnelige trinnene.

Alle som har erfaring med malte trappetrinn i kombinasjon med glatte ullester skjønner at trappeneser  med sklisikring er en god idé. Det kan man få kjøpt flere steder, men det var kun M***o som hadde sånne som gikk litt ned i fronten og dermed dekket over sprekken mellom plata og trinnet (se øverst). De er egentlig 1 meter brede, men nevøen vår jobber på et sted med store, fine maskiner og kunne kappe til alle de 11 vi trengte i én omgang.

Trappa er fremdeles både skjev og skakk, men ellers er jeg veldig fornøyd med resultatet.

Gamle gardiner på nytt

Heklede gardiner og duker har nok en helt spesiell plass i hjertet til alle etterkommere etter min oldemor. Det er antakelig umulig å finne ut hvor mye hun har hekla og gitt bort gjennom si levetid, men at det er mye kan i alle fall fastslås. Heldigvis er det en del igjen av det her i huset også, som denne lille gardinkappa som hang på badet før vi pussa det opp.

Som en del av oppussinga snudde vi vinduet, og dermed passa ikke kappa like god lenger. I det nye stående vinduet blei den rett og slett litt kort, og den passa heller ikke i noen av de andre vinduene i huset. Planen har derfor lenge vært å sy på den en bit tøy.

Å hente fram symaskinen har tidligere vært forbundet med et visst tiltak for min del, men nå har jeg innreda et provisorisk syrom oppe i loftsleiligheta. Dermed kan symaskinen stå framme hele tida, og det blir forhåpentligvis lettere å sette seg ned med den heretter.

På rommet står også ei kiste med masse stoffrester. Målet er å utnytte mest mulig av det jeg har på lager i huset, enten det er møbler, tekstiler eller andre ting, så det var fint å finne en akkurat passe lang bit av dette stoffet. En artig oppdagelse mens jeg holdt på å sy var at mønsteret på heklekappa er nesten helt identisk med de gardinene jeg sjøl hekler på nå. Det var jeg ikke klar over.

Mens jeg var i gang sydde jeg også en løpegang på denne kappa som jeg fikk av tante L sist hun var her. Oldemor har hekla den også, antakelig på et tidspunkt i historien der brunt var ekstra moderne. Jeg har funnet en plass til den, men mangler gardinstang. Akkurat det har jeg ikke i mitt rikholdige lager, så dermed innvilges tillatelse til nyinnkjøp.

Listing │ Rydding

Vi har veldig lite lagringsplass for materialer som er egnet for at ting skal holde seg tørt over lengre tid. Det eneste stedet vi har er det såkalte nykjøkkenet, og det er ganske upraktisk når man ellers skal forsøke å jobbe litt der inne. Når man i tillegg må bestille listverk langveisfra for å få nøyaktige kopier, sier det seg sjøl at man får et visst lagringsbehov over tid.

I helga har vi i alle fall fått rydda litt i den haugen. De siste listene på loftsgangen er kommet på plass. Vi har fått laga foringer og lagt lister rundt den siste døra, og lista rundt den eldste delen av taket. Det blei veldig mye finere, såklart. Det ser jo ikke så bra ut når listene mangler.

Vi fikk også lagt lister rundt dette vinduet, som bare hadde midlertidige lister av det litt for moderne slaget inntil lørdag. Akkurat dette vinduet er vel kanskje det som har gjennomgått den største forandringa fra vi starta opp med vindusprosjektet og fram til nå. 

Loftsstue - før og etter

Noen ganger er det ekstra stor forskjell på før og etter, og akkurat i dette rommet er det egentlig ikke så lett å se at det er samme rom. Da jeg flytta inn blei det brukt som snekkerverksted. Sjøl har jeg brukt det som er temmelig uoversiktlig lager, men i fjor vår begynte jobben med snekring, maling og vindusskift. Før påske sto vi igjen med et nyoppussa, men ganske så tomt rom. Vi har for det meste møblert det med ting vi hadde fra før. Bokhylla er egentlig et gammelt kjøkkenskap som farfaren min har snekra. Jeg malte det og satte hjul under før jeg flytta inn i den første leiligheta jeg bodde i. Det lille bordet sto på et av soverommene som ikke lengre er soverom (nå nykjøkkenet), vi kappa bare noen centimeter av beina for å få en passelig høyde. Lampa i taket kjøpte jeg hos ei jeg kjenner for mange år siden.

Sånn så det altså ut for et år drøyt siden. Ingen kan beskylde meg for å ikke vise fram ærlige før-bilder, i alle fall. Gamle møbler, verktøy og esker med småtteri i et mer eller mindre salig kaos. Noe er sendt til bruktmarkeder, andre ting er sendt til de evige jaktmarker mens atter andre ting er flytta til andre lagerrom rundt omkring i huset.

Tilfeldighetene ville det sånn at en gammel 50-tallssofa med to tilhørende lenestoler kunne bli mine for en rimelig pris, så mandag i påskeuka var vi og henta dem. Fargen er bare helt fantastisk spør du meg, og passa helt suverent til I**A-golvteppet som var pensjonert fra dagligstua vår. Over sofaen henger et kunstverk av de sjeldne, et nærmest Munch-inspirert maleri av Otertinden som pappa malte mens han gikk på Formingslærerhøgskolen på Notodden. Lampettene hang over sengene i soverommene som ikke lengre er soverom da jeg flytta inn, men har nok vært i stua her før den tid.

Akkurat dette hjørnet har jeg ikke helt ærlige før-bilder av. Jeg tipper det er fordi jeg ikke kom meg langt nok inn i rommet for å ta bilde før vi hadde rydde vekk det meste (!).

Jeg har ganske mange veggbroderier liggende (er det det det heter?), og de er ikke alltid like lette å finne en plass til synes jeg. Denne med påfugler på har ganske sære farger, men de passa jo egentlg veldig godt til de ny-gamle møblene og oldemors gyngestol i fløyel fra 80-tallet. Et par gamle putetrekk fra husets rikholdige samling er også omfordelt.

Dette er hjørnet jeg burde stått i hvis jeg skulle fått et skikkelig foto av det forrige hjørnet. Det forklarer jo alt og mere til om situasjonen her før. Til og med noen gamle vindusrammer var det her før, og noe som ser ut som en haug gardiner. Jada...

Nå er det blitt så fint her at vi faktisk har brukt loftsstua hver kveld vi har vært hjemme i påska. Det har nesten vært som å ha ei lita, koselig hytte på loftet. Oldemors broderier på veggen bidrar jo ikke akkurat mindre til kosen. De hang nede i stua da jeg flytta inn, men måtte vike plassen for andre ting etterhvert. Det var jo litt koselig å ha en plass til dem igjen.

Før hadde man mest lyst til å bruke døra ut av dette rommet, som jeg så fint har illustrert med åpen dør på dette bildet. Nå foretrekker man altså heller å lukke seg inne i kosen i mange timer, med stearinlys, en kopp te, noe bra å lese og radioen på i bakgrunnen.

Fra mørk sjakt til lys trappeoppgang

Hos oss har det nesten blitt tradisjon med et oppussingsprosjekt i påska. I år har planen vært å komme lengst mulig avgårde med det gjenstående arbeidet i leilighetsgangen. Bildet over viser hvordan det ser ut nå, etter to økter over to dager, og vi er veldig fornøyde med at det er blitt så lyst og fint.

Da vi starta på mandag formiddag såg det sånn ut. Dette er ikke et reellt før-bilde, for i fjor på denne tida var denne trappeoppgangen egentlig bare ei mørk sjakt. Flatene var enten umalte eller malt i en mørk grå-blå farge, og døra var ei gammel innerdør som vi skifta i høst.

Det har ikke vært trapp her opprinnelig, så oppgangen er laga av et plateoverbygd skrått tak som går inn i rommet over. Vi fant ut at det enkleste her ville være å tapetsere, og det var det første vi starta med. Tapeten er rett og slett kjøpt på C*** O*****, men passa veldig fint med den gråfargen som veggen nede i første etasje allerede var malt med. Overgangen dekka vi med ei smal list.

Trappa opp til leiligheta passerer gangvinduet nede i første etasje. For å lukke mellom etasjene har åpninga blitt ramma inn og dekka med ei plate. Vi ønsker å få inn mer lys i trappa, så derfor fjerna vi plata. Vi må jo helst fortsette å dekke åpninga mellom etasjene, så planen er å sette på et pleksiglass. Det må spesialbestilles, for de ferdige platene man får kjøpt rundt omkring er alle minst 17 cm for smale.

Etasjeskillet var tidligere dekket med plater, men i et anfall av optimisme var det noen som fjerna dem i håp om at veggpanelet gikk helt opp til golvet i etasjen over. Det gjorde det selvsagt ikke, så i det siste har det stått to gapende hull i veggen.

Vi valgte å sette på nye plater. Jeg synes det er greit å markere at det det er et etasjeskille her. Alternativet ville vært å skjøte på panelet og kanskje dekke skjøten med list, men jeg er ikke sikker på at det ville blitt så bra. Lengre tid ville det også tatt.

Her er alt malt med ett strøk med linoljemaling (unntatt listverket rundt vinduet), og det begynner virkelig å bli trivelig å oppholde seg i trappa.

Nederst i gangen var det en rest av den opprinnelige fargen. Det er mange argumenter for å beholde originalfarger, men akkurat her nede i mørket var det flere argumenter mot enn for. Mens jeg malte rundt vinduet oppe i trappa, gjorde favorittsnekkeren ferdig fôring og listing rundt døra.

Sammenlikna med hvordan det var mandag morgen er det nesten som et lys-sjokk når man nå kommer inn i denne gangen. Nå må bare det første strøket med maling få tørka skikkelig sånn at vi kan male resten. Deretter er det bare litt listverk igjen, og så kan vi sette et ferdig-kryss på denne gangen. (Hurra!)

Blanke ark

I utgangspunktet starta vi ikke med oppussinga av loftsstua for vår egen del. Hadde vi visst det vi vet i dag, hadde vi sikkert prioritert annerledes. Men akkurat nå spiller det ikke noen stor rolle: Jobben er gjort, pengene er brukt, og resultatet er at vi har tre rom som ligger der som blanke ark vi kan fylle med det vi vil. Foreløpig er det ikke så mye som har flytta inn i rommene, men kanskje kan noe av det vi har lagra rundt omkring nå få seg en fast plass der det kommer til sin rett.

Loftsstue - før og etter maling

I fjor vår og sommar blei dette store loftsrommet forandra fra lager til stue. Stue har det også vært her før, men det er så langt tilbake som midten av 70-tallet.

Den største forandringa i rommet er egentlig det nye vinduet som vises på det øverste bildet. Dessverre viser ikke før-bildet det gamle sidehengsla 60-tallsvinduet godt nok.

Rommet har forsåvidt hele tida vært lyst og fint, med det er helt klart enda lysere nå som den mørke rosa veggen også har blitt lys, og de slitte golvene har fått en ny gråfarge.

Opprinnelig har det vært brune golv også her, og over det umalte feltet på dette bildet har det stått en vedovn oppå ei plate. Det er ikke lengre pipe på rommet, så noen ny ovn blir det ikke her.

Her har det en gang vært et vindu, men det er kledd igjen med hel panel på utsida. På innsida var den gamle åpninga dekka til med rester av det gamle utendørspanelet, og vi lot det bare være sånn men markerte det med en annen farge.

Den tyngste jobben som blei gjort var å legge ny takpanel i den delen av taket som ikke er skrå. Her var det egentlig ikke noe skikkelig tak, og det dryssa støv fra mørkeloftet gjennom sprekkene mellom bordene. Det tok en lang, lang fredag ettermiddag og kveld å sette opp nytt panel sjøl om vi var to.

Da jeg lette etter representative før- og etterbilder viste det seg at jeg knapt hadde fotografert dette hjørnet før vi begynte, men tilslutt fant jeg ett bilde. Og her er det kanskje man ser best at det har skjedd store endringer.

Her ser man virkelig hvor slitt det var på både golv-, tak- og veggflatene. I tillegg ser man at de gamle kulo-ledningene henger og slenger. Sammen med maling har hele rommet fått nytt elektrisk anlegg, og nå er det i tillegg til lys i taket også mulig å varme opp rommet eller bruke en stikkontakt dersom man har behov for det.

Skikkelig rydding

Det er hektiske, mange og lange dager på jobb for tida, så da blir det ikke særlig med tid til overs for maling eller snekring. Men litt hekling blir det tid til. Dette prosjektet er et slags ryddeprosjekt. Saken er den at jeg har hatt liggende en stor pose med svensk heklegarn ganske lenge, som har blitt flytta rundt og rundt, og rundt igjen.

Egentlig er filosofien min at man ikke har rydda før tingene er lagt på plass der de egentlig hører hjemme. Og garn, det har man vel egentlig skaffa seg for at man hadde tenkt å skape noe av det. Med andre ord må man først hekle noe av det, f.eks. ei gardinkappe. Deretter må man henge den opp, f.eks. i et vindu på loftet. Da først, har man rydda.

Resultater som motiverer

Etter å ha reparert de verste sprekkene mellom panelbordene på vestveggen med litt ikke-antikvarisk (dog løsemiddelfri) fugemasse, var det på tide å feste grepet om svinebustpenselen igjen. Det er jo ingen tvil om at et nytt strøk med maling var tiltrengt, og motivasjonen kommer av seg sjøl når resultatet blir så mye bedre.

Heldigvis er det tre vinduer på veggen, så jobben var unnagjort på en drøy times tid. Veggen er ikke feilfri (det var forsåvidt heller ikke målet), men det ser ut til at jeg klarte å finne de aller fleste spikerhullene mens jeg sparkla tidligere denne uka.

Her møtes den nypanelte veggen (til venstre) og den veggen med original kledning etter at begge har fått et strøk med ny maling. Det at fargen er en anelse lysere enn originalen gjør selvsagt også at hele rommet virker lysere nå som to av fire vegger er malt med første strøk.

Nøyaktig hvor mange kvadratmeter jeg nå har malt til sammen vet jeg ikke helt, men det er nok mellom 10 og 15 et sted. Denne boksen er alt jeg har trengt, og enda er det omtrent 2 dl igjen i den. Utrolig, og ganske artig.  

Ørtogførti spikerhull

I ettermiddag flytta jeg fokus fra sørveggen på nykjøkkenet, over til vestveggen. Som sagt opptil flere ganger tidligere er ønsket å beholde den originale panelkledninga på denne veggen. Det er i grunnen ikke noe enkel løsning - det krever sikkert omtrent like mye arbeid som hvis vi skulle satt opp helt nytt panel på hele veggen.

Kledning som har vært skjult bak plater blir for det første gjennomhulla av ørtogførti spikerhull. Da de den gang så moderne halvharde platene blei satt opp her, var det sannelig noen som hadde bestemt seg for å gjøre jobben skikkelig. For det andre har jo rommet vært i bruk slik det var først også, og det er tydelig at det for eksempel mellom de tre vinduene har hengt bilder eller annen pynt. Der er det store krater etter mange spiker.

I tillegg er det ikke sånn at det er rent og støvfritt bak de platene. Jeg vaska over med salmiakkvann i to omganger, og det var tydelig at det satt mye gammel skitt på veggene. Det kan jo for alt jeg vet være spor etter vedfyring og belysning med oljelamper og stearinlys, men det er nok uansett lurt å få det vekk før man maler. Selv om veggene fremdeles ikke ser helt ren ut, fikk faktisk vaskinga litt av den gamle glansen til å gjennoppstå.

Det siste jeg gjorde før jeg tok kveld var å forsøke å fylle de fleste spikerhullene med Rubinol linoljesparkel. For å slippe masse pussing etterpå, fyller jeg hullene med å bruke pekefingeren. Deretter tørker jeg at det overflødige (helst så lite som mulig) av med en fuktig klut. Den tørker veldig fort, så jeg tok bare et lite felt i slengen. 

Det neste problemet som må løses er å fylle de største sprekkene mellom panelbordene, men de er det heldigvis atskillig færre av.