Ørtogførti spikerhull

I ettermiddag flytta jeg fokus fra sørveggen på nykjøkkenet, over til vestveggen. Som sagt opptil flere ganger tidligere er ønsket å beholde den originale panelkledninga på denne veggen. Det er i grunnen ikke noe enkel løsning - det krever sikkert omtrent like mye arbeid som hvis vi skulle satt opp helt nytt panel på hele veggen.

Kledning som har vært skjult bak plater blir for det første gjennomhulla av ørtogførti spikerhull. Da de den gang så moderne halvharde platene blei satt opp her, var det sannelig noen som hadde bestemt seg for å gjøre jobben skikkelig. For det andre har jo rommet vært i bruk slik det var først også, og det er tydelig at det for eksempel mellom de tre vinduene har hengt bilder eller annen pynt. Der er det store krater etter mange spiker.

I tillegg er det ikke sånn at det er rent og støvfritt bak de platene. Jeg vaska over med salmiakkvann i to omganger, og det var tydelig at det satt mye gammel skitt på veggene. Det kan jo for alt jeg vet være spor etter vedfyring og belysning med oljelamper og stearinlys, men det er nok uansett lurt å få det vekk før man maler. Selv om veggene fremdeles ikke ser helt ren ut, fikk faktisk vaskinga litt av den gamle glansen til å gjennoppstå.

Det siste jeg gjorde før jeg tok kveld var å forsøke å fylle de fleste spikerhullene med Rubinol linoljesparkel. For å slippe masse pussing etterpå, fyller jeg hullene med å bruke pekefingeren. Deretter tørker jeg at det overflødige (helst så lite som mulig) av med en fuktig klut. Den tørker veldig fort, så jeg tok bare et lite felt i slengen. 

Det neste problemet som må løses er å fylle de største sprekkene mellom panelbordene, men de er det heldigvis atskillig færre av.