Blir 2020 det store hageåret?

Jeg er ingen stor hageentusiast eller velsignet med spesielt grønne fingre, men jeg liker at det ser sånn høvelig skikkelig ut rundt huset og at det er så lettstelt som mulig. Resultatet er helt greie omgivelser, men med mye å gå på før det kan kalles en frodig hage. I det siste har jeg imidlertid hatt et par innfall som kan bidra til et lite løft, så kanskje kan 2020 blir det store hageåret? I dag har jeg jobba bak kulissene. 

Skjult bak gjerdet finnes kompostdungen min med hageavfall som stammer fra 2003 og fram til i dag, sammen med et villniss av bringebærris og geitrams. Siden jordsmonnet her er ganske skrint skulle jeg gjerne kunne utnytta jorda som har blitt danna i kompostdungen, men fordi den hver sommer blir toppa med nytt hageavfall synes jeg det er litt vanskelig. Derfor har jeg brukt den fine dagen i dag på å legge til rette for avvikling av den gamle dungen, og erstatte den med nye beholdere for kaldkompost.

Egentlig hadde jeg kanskje tenkt at jeg skulle flette mine egne kompostkurver av kvister, men innså etterhvert at det var litt i overkant ambisiøst. Derfor kjøpte jeg tre av disse på B*****a. Tre fordi det er anbefalt at komposten får stå i tre år før man tar den i bruk. I bunnen har jeg først lagt litt småkvist fra hagen. 

Deretter har jeg begynt å fylle på med løv, og etterhvert vil det jo også komme noen lag med gras fra plenklippinga. I tillegg har jeg forstått at tang er et gode for hagen, og siden det er fri tilgang på det her jeg bor har jeg lagt på litt. Det blir spennende å se hvordan dette blir. Det ser i alle fall ut til å være ganske fin jord i de eldste delene av kompostdungen, så det lover jo godt.

Uansett blei det atskillig ryddigere på baksida av gjerdet etter et par timers innsats med rive og spade.  Til uka er det større verktøy som skal ta seg av et annet område i hagen som har vært neglisjert i altfor mange år. Det blir enda mer spennende. 

Profilerte lister og ding i taket

Det tidligere omtalte kjøkkenprosjektet vårt strekker seg ut over tid. I dag lurte husets sjefssnekker på om vi i det hele tatt kom til å være i live når det blir ferdig. Per i dag er vi 43 og 53, så vi får da virkelig håpe det. Men fort, det går det ikke. Jeg lever forsåvidt godt med det, men det var likevel fint å få på plass taklister i dag. Det er profilerte lister, og de skal tilpasses et tak med ding (bue) og fire hjørner som slett ikke er 90 grader.

Alt i alt, med litt hjelp av linoljekitt her og der, kommer det til å bli mer enn godt nok. Ideelt sett burde jeg nådd å male dem et strøk eller to før vi satte dem opp, men i stedet får jeg trene på presisjonsmaling når temperaturene tillater det.

Ny kunnskap

Tida med pålagt hjemmekontor åpner for noen nye muligheter også. Etter en plutselig innskytelse bestemte jeg for å teste ut surdeigsbaking. Det er ingen mangel på gjær her i regionen, men sånt er jo likevel kjekt å kunne. Jeg starta med denne surdeigsstarteren som både bobla og lukta som forventa. Imidlertid blei det første forsøket på selve brødet ikke noen suksess. Det hevde rett og slett ikke godt nok, eller lenge nok, og blei tilnærma rått inni.

Kanskje var det ikke futt nok i starteren, så jeg prøvde på nytt med ei ny oppskrift som la opp til lengre hevetid og da blei resultatet så meget bedre. Jeg brukte litt andre grove meltyper, men det fungerte likevel godt. Nå kan det bare bli gjærmangel for min del, for så lenge sosial distansering er nøkkelordet er det mer enn nok av tid til å vente på at deigen skal heve.

Minipåskeprosjekt

Det har blitt tradisjon hos oss å ha et prosjekt på gang i påska, men i år har hverken verden eller livet ligget helt til rette for å sette i gang med noe større. Noe tenkte vi likevel at vi ville gjøre, derfor henta vi fram et punkt som har stått på arbeidslista lenge: Maling av stuetaket. Bildet over viser sluttresultatet, som blei ei stor forbedring fra utgangspunktet.

Siden det står noen ekstra tunge møbler i stua fant vi ut at det beste var å dekke til det meste med plast mens vi jobba, og ellers renske bort alt av småting på vegger og hyller. Det fikk meg til å tenke litt på britiske kostymedrama på TV, der familien kommer til sommerslottet sitt og alle møblene er dekka med laken.

Taket er pappspent en gang på 60-tallet, og er prega av både naturlig gulning av malinga samt mange år med intensiv nytelse av tobakk i mange slags former. Da er det ekstra takknemlig å dra malingsrullen over underlaget. 

Dette er før-bildet fra samme vinkel som det øverste, og det er ganske stor forskjell til det bedre. Selve jobben var egentlig ganske fort gjort, og et klassisk eksempel på hvorfor gjorde vi ikke dette før? Men nå er det gjort, og som en ekstra bonus er hele stua rundvaska i samme slengen. Historisk.

Oversikt igjen

Etter en tre ukers revsjau på loftet begynner det å bli oversiktlig igjen. Målet var å sortere alt jeg hadde lagra på kottet og det store roterommet, og det har jeg klart. Sånn ser roterommet ut i dag, mens det for to uker sida ikke var mulig å se mer enn en liten flik av golvet.

Nesten alt har vært i sving, og leilighetsgangen har vært sorteringssentral mens det har stått på. Det er ikke alltid en fordel å ha god plass, man kan fort bli litt ukritisk. Resultatet av de siste ukers arbeid er at

• åtte pappesker har blitt tømt for innhold og kasta.
• 13 små oppbevaringsbokser er tømt og gitt bort til noen som trengte dem mer enn meg.
• fire esker med brukbare saker og ting skal leveres til den lokale bruktbutikken.
• 10 bæreposer med klær og tekstiler er levert til Fretex.
• ei eske med skrot skal leveres på søpla.

På kottet finnes nå mest ting som er i jevnlig bruk, som kofferter, reservedyner og julepynt. I tillegg er hele samlinga mi av gamle lamper flytta hit, i påvente av å bli montert i tak og på vegger etterhvert som vi blir klare. De siste tre ukenes sortering har vist at jeg har mer enn nok lampekupler, i alle fall. 

Hverdagskjøkken med to generasjoner mellom

Jeg kom nylig til å bla gjennom noen bilder jeg tok i 2003, etter at jeg såvidt hadde flytta inn her og begynt i ny jobb. Det er ganske dårlig kvalitet på bildene, men likevel ser man godt hvordan det var på mange av rommene i huset da. Selv om vi ikke har gjort noen full renovering her, er det likevel ganske store forskjeller. 

Kjøkkenet er det rommet der vi alltid satt da vi var på besøk hos oldemor mens hun enda bodde her. Da jeg flytta inn hadde ikke oldemor bodd her på noen år, men huset sto stort sett helt uforandra. De to første bildene viser hvordan det ser ut i dag.

Dette bildet viser hvordan det så ut i september 2003. Den største forskjellen er kanskje at oldemors divan under veggskapet er erstatta med en for min del mer nødvendig kjøkkenbenk. Selve skapet er malt i samme farge som resten av innredninga, for å få mer farge og helhet. Det smale respateksbordet er bytta ut med et som kan gi plass til 12 personer ved behov.

Ved vasken har en oppvaskmaskin fått plass, til nytte og glede flere ganger i uka. Alle dørknottene er bytta ut, og det brune feltet på den ene skuffa er malt over. Brannmuren og feltet over ovnen fikk ei lita oppfriskning for et par år sida, men ellers ser det ganske likt ut.

Vi har ikke riktig den samme smaken når det kommer til nips, men begge har vi utnytta plassen oppå skapet til oppbevaring. Den gule kaffekanna var forresten en retroskatt, og ei veldig god termokanne, som jeg klarte å smelte på komfyren for noen år sida. Ei sånn skulle jeg gjerne hatt tilbake.

En annen ting som utgjør en ganske stor forskjell på kjøkkenet er at dørene har blitt grønne igjen. Det er den originale fargen som blei skrapa fram fordi den grå plastmalinga som var malt over begynte å løsne i store flak. Ellers er det lille skrivebordet som sto bak oldemors stol før flytta opp på et av soverommene, og ersatta med et mer behøvelig skap. 

Både 2020-bildene og 2003-bildene er tatt en helt vanlig dag, og gjenspeiler på hvert sitt vis hvem som hadde hånda på interiøret i hver epoke. Ettersom vi planlegger nytt kjøkken et annet sted i huset blir dette et slags før-og-etter-glimt av dagens kjøkken.

Etterjulvinterens store prosjekt

Etter jul har jeg jobba med et større prosjekt. Det er ikke dette broderiet, men det hadde i grunnen sitt opphav i prosjektet. Jeg har nemlig tatt for meg alt jeg har lagra rundt omkring i esker i det lille kottet oppe, og ikke minst på kjøkkenrommet i leiligheta.

Kjøkkenrommet ser nemlig sånn ut (og dette bildet er tatt etter at noen av eskene var tatt ut og sortert). Etterhvert som rom for rom ellers har gått fra å være lager til å bli brukbare arealer for gjester eller annet - med kammerset som et utmerket eksempel - har ting blitt flytta inn på leilighetskjøkkenet og stabla i høyden. Her finnes alt mulig.

I kottet, som vi gjorde brukbart for noen år siden, har det i grunnen hersket overflatisk orden og vel så det. Det som likevel var utfordringa var at det var fullt, og at ikke alt var fullstendig gjennomgått og sortert. Skjult i eskene befant det seg både håndarbeidsrester fra bestemor i skjønn forening med gamle klær, julepynt og reservedyner. Derfor har jeg bestemt meg for å tømme hele kottet igjen, og kun slippe inn igjen ting som er helt sortert.

En annen ting er at jeg faktisk ikke har utnytta all lagerkapasitet godt nok. Da vi var ferdige med kammerset hadde vi blant annet fått to nye skap. De sto tomme, men er fra nå av dedikert til heklegarn og broderisaker. Jeg hadde mye av det sjøl, i tillegg til at jeg har fått mye i arv herifra og derifra. Kammerset ligger nesten vegg i vegg med det som i dag brukes som sy-rom, og nå er det mye lettere å vite hva jeg har. Dermed blei det også lettere å gå i gang med det lille broderi-prosjektet på det øverste bildet.

Gamle tapetrester (kjekt å ha) var spredt litt her og der. De fikk plass i en av de gamle koffertene mine, som ellers mest har vært dekor.

På blomsterrommet har det stått et skrivebord med tomme skuffer. Dit flytta jeg spesielle gamle brev og telegrammer som jeg ikke har hjerte til å kaste. Det er både fra mine dager som brevkorrespondent, og fra oldemors tid. Oldemor hadde tatt vare på masse gamle julekort og noen brev, og de har blitt sortert og samla i ei av skuffene. Der kan man blant annet lese at hennes gamle kusine i 1983 hadde mange plager, men i det minste kunne glede seg over regelmessig avføring. Hvem kan kaste sånne perler?

Jeg er ikke ferdig enda, men målet er at i løpet av denne måneden skal alt som hører sammen være samla, og alt som jeg ikke skal ha være gitt bort eller kasta. Kjøkkenrommet kommer fremdeles til å være lager, men bare for møbler som venter på å komme på plass i andre rom etterhvert som de blir klare.

Skjåen i hardt vær

I går var jeg tilfeldigvis hjemom og en tur oppe på loftet på dagtid mens det var lyst ute, og idet jeg passerte vinduet som gir utsyn over vedskjåtaket fikk jeg meg en overraskelse. Den ene takplata på utbygget har takka for seg og antakelig fløyet med den kraftige kulingen vi har hatt i dagesvis her i området.

Nå skal det sies at skjåen har sett sine bedre dager, og at det kanskje ikke var annet å forvente. Vindbordet forsvant på seinhøsten og deretter var det kanskje bare et spørsmål om tid før neste element forsvant. Vi må finne ei midlertidig løsning på dette i løpet av helga, når begge er hjemme og det er godt dagslys å jobbe i.

Heldigvis er det ikke så mange ting i akkurat denne delen av skjåen, og ingenting som ikke tåler litt sny inntil videre. Ikke har det kommet inn så veldig mye heller, så det går nok bra de dagene det må vente.

Januar kom, januar gikk

Det er den siste dagen i januar allerede, og dermed har den første måneden i det nye tiåret forsvunnet i rekordfart. Vi fikk en litt bratt start på året, og har antakelig vært lettere fortumlet det meste av måneden. Men jula er pakka bort i noenlunde riktig tid, og nå venter vi på at sola skal komme tilbake først kommende søndag. Deretter kan alt bare gå oppover og framover. Vi har i alle fall mer enn nok å pusle med når vi først setter i gang.

Hva skjedde i 2019?

Det er årets siste dag, og dags for videreføring av tradisjonen med en liten årskavalkade over det som har blitt gjort - og kanskje ikke gjort - i min oldemors hus.

Januar

I januar gjorde vi mye småarbeid på kammerset som tilhører leiligheta oppe. Blant annet lista vi under taket, og fikk en fin overgang mellom det "nye" pappspente taket og de gamle listene og veggene. Ei ny gardinkappe av et gammel hekleri fra oldemor blei det også.

Februar

I februar kom vi endelig i gang med å bygge opp igjen golvet på det som skal bli soverommet vårt igjen, altså deler av det gamle kontoret og hele det gamle soverommet. Av og til er det kanskje verst å komme i gang, men plutselig var dagen kommet dag vi fant ut at nå! starter vi.

Mars

Den siste dagen i mars nådde vi en milepæl: Da var hele golvet på plass, og det var plutselig mulig å gå fra gangen og inn på kontoret uten å balansere på bjelkelaget. Og med golvet på plass fikk vi et mye bedre inntrykk av hvordan det endelige rommet kommer til å bli seende ut.

April

Årets påskeprosjekt blei å kle veggene og taket i soverommet. For å få litt lydisolasjon mellom etasjene valgte vi å lektre ned 5 cm mellom bjelkene og kle med perlestaffpanel. Samme type panel er opprinnelig brukt i taket på nykjøkkenet.

Mai

I løpet av mai blir det både tapetsert og lagt halvpanel på veggene i soverommet. Alle de gule prikkene på panelet er schellakk som skal hindre kvistene å komme gjennom malinga. Tapetet er et lyst og enkelt art deco-mønster som likner bittelitt på det originale (se februar-bildet).

Juni

I juni gjorde vi ingenting som kunne relateres til oppussing av huset - kanskje med unntak av å rydde litt etter vårens prosjekter.

Juli

I juli erklærte vi kammerset som ferdig, og presenterte før- og etter-bilder. Strømmen var riktignok ikke montert enda (det er den fremdeles ikke), men den ekstra senga hadde allerede vært i bruk og godkjent under årets pinsetreff.

August

I august gjorde vi det første forsøket med å male golv med linoljemaling. Det viste seg å ta tid, både til tørking og herding, og ikke minst fordi det krevde mange strøk å få det jevnt. Det kan faktisk hende at jeg burde spandert enda ett strøk, men det prioriterte vi ikke tid til.

September

I september gjorde jeg enda et eksperiment med linoljemaling, nemlig å blande meg fram til en farge som skulle være så lik som mulig den opprinnelige syregrønne som var rundt vinduene i det rommet som nå er kontoret. Om jeg skal si det sjøl, klarte jeg det temmelig godt. 

Oktober

I løpet av oktober var enhver flate på kontoret malt (endog dobbelt, her angra jeg og skifta veggfarge i løpet av året), samtlige lister var på plass og alt var klart for å innredes. Som vanlig mangla strømmen (og det gjør den fremdeles), men pytt sann.

November

I november kom et nymalt skrivebord på plass, og et bokskap vi kjøpte i 2018 blei endelig montert og flytta inn i. I tillegg kom andre småmøbler som var tiltenkt rommet dit de skulle. Dermed blei det også ryddigere andre steder i huset, der stabler med bøker og permer hadde ligget eller ekstra møbler var skvisa inn.

Desember

I desember har tida stort sett blitt viet til enkle juleforberedelser og tid sammen med andre. I kveld får vi kanskje legge noen planer for 2020. Det er jo ikke bare et nytt år som ligger foran oss, men et helt nytt tiår. Et hav av tid å ta av for den som liker sakte renovering.

Godt nytt år!