Blir 2020 det store hageåret?

Jeg er ingen stor hageentusiast eller velsignet med spesielt grønne fingre, men jeg liker at det ser sånn høvelig skikkelig ut rundt huset og at det er så lettstelt som mulig. Resultatet er helt greie omgivelser, men med mye å gå på før det kan kalles en frodig hage. I det siste har jeg imidlertid hatt et par innfall som kan bidra til et lite løft, så kanskje kan 2020 blir det store hageåret? I dag har jeg jobba bak kulissene. 

Skjult bak gjerdet finnes kompostdungen min med hageavfall som stammer fra 2003 og fram til i dag, sammen med et villniss av bringebærris og geitrams. Siden jordsmonnet her er ganske skrint skulle jeg gjerne kunne utnytta jorda som har blitt danna i kompostdungen, men fordi den hver sommer blir toppa med nytt hageavfall synes jeg det er litt vanskelig. Derfor har jeg brukt den fine dagen i dag på å legge til rette for avvikling av den gamle dungen, og erstatte den med nye beholdere for kaldkompost.

Egentlig hadde jeg kanskje tenkt at jeg skulle flette mine egne kompostkurver av kvister, men innså etterhvert at det var litt i overkant ambisiøst. Derfor kjøpte jeg tre av disse på B*****a. Tre fordi det er anbefalt at komposten får stå i tre år før man tar den i bruk. I bunnen har jeg først lagt litt småkvist fra hagen. 

Deretter har jeg begynt å fylle på med løv, og etterhvert vil det jo også komme noen lag med gras fra plenklippinga. I tillegg har jeg forstått at tang er et gode for hagen, og siden det er fri tilgang på det her jeg bor har jeg lagt på litt. Det blir spennende å se hvordan dette blir. Det ser i alle fall ut til å være ganske fin jord i de eldste delene av kompostdungen, så det lover jo godt.

Uansett blei det atskillig ryddigere på baksida av gjerdet etter et par timers innsats med rive og spade.  Til uka er det større verktøy som skal ta seg av et annet område i hagen som har vært neglisjert i altfor mange år. Det blir enda mer spennende.