Oppdrag Vinduskarmer fullført

Hei, hvor det går! Arbeidslista for oktober har vist seg å være høyst overkommelig. Punkt tre var å få malt ferdig de tre vinduskarmene på nykjøkkenet. De to nærmest i bildet hadde vært gjemt bak plater i masse tiår før vi henta dem fram igjen i 2015. De var nesten helt uten spor av maling, så forskjellen var stor når de endelig var nymalt. Det er utrolig hvor mye det har å si for lysinnslippet i et rom.

Alle vinduene hadde behov for å pusses og vaskes før de blei malt, i tillegg til at det måtte kittes i hull etter spiker brukt til å dekke dem til. Det ene vinduet hadde i tillegg noen rester av pappstrimler som gjorde at jeg skygga litt unna sist jeg holdt på her, og begynte med noe annet i stedet. Det viste seg imidlertid at de var ganske enkle å fjerne, så det gikk fort nå jeg først kom i gang igjen.

Jeg tror det opprinnelig ikke har vært spandert mer enn ett strøk maling på karmene, og det forsvant nesten helt på de fleste stedene når jeg pussa lett iver med pussepapir. Og faktisk ser det ut som denne midtsprossa har vært malt i den samme lyseblå fargen som veggene. Ikke umulig: Vi har både grønne og gule karmer andre steder i huset.

Den tredje karmen har vært i bruk hele tida, så den har vært malt opp igjen seinere. Noe av malinga var flakka av nederst, og fargen på treverket kan jo se litt mistenkelig ut i hjørnet. Jeg målte derfor med en fuktmåler for å være helt sikker på at det var tørt. En sånn fuktmåler er ikke noen stor investering, og blant tingene som er kjekk å ha. Heldigvis var det knusktørt overalt, og ingen grunn til bekymring.

Sånn var utgangspunktet før jeg begynte å male. Da er det rett og slett en fryd å føre penselen over underlaget. Siden rammene står i her, var jeg nøye med å passe på at jeg ikke malte dem fast i karmen. Det går fint dersom man er litt nøyaktig innerst ved overgangen. Resten får jeg sette inn med linolje til sommeren, når man kan ha vinduet åpent.

Resultater er jo slett ikke verst. Lyst og fint, men man ser fremdeles spor etter tidens tann. Det er sånn jeg synes det skal være. Jeg vet at andre gjerne vil at alt skal se helt nytt ut etter at det er malt, men det blir etter mitt syn nesten litt underlig i et over 100 år gammelt hus. Selve konseptet er jo at det er gammelt og velbrukt.