Karmpleie

Det har blitt på tide å ta tak i det såkalte gulrommet på loftet igjen. Det har blitt stående halvferdig siden mai 2015. Det meste er egentlig gjort, men taket og vinduskarmene gjenstår, sammen med nytt elektrisk anlegg. Ettersom de siste feriedagene mine ser ut til å stort sett by på regn passer det veldig fint å hente fram svinebustpenselen og et spann med linoljemaling. Bildet over viser hvordan det så ut da jeg var ferdig.

Før så de slik ut. Eller, ikke riktig. Dette er nemlig etter at jeg hadde skrapa bort all løs maling med ei skrape, og pussa over med sandpapir. Deretter vaska jeg godt med salmiakkvann, og lot det tørke et par døgn for å være sikker på at underlaget var tørt. Karmen er ellers hel og råtefri, så den trengte vi ikke å gjøre noe med samtidig som vi satte i stand rammene.

Akkurat disse rammene var det vår første håndverker som satte i stand. Det er et kapittel for seg som jeg fikk rikelig med tid til å ergre meg over mens jeg jobba ut malinga på karmen i dag. Nok om det akkurat nå. Det er uansett et poeng å ikke gjøre den samme tabben som var gjort her i gamle dager, nemlig å male vindusramma fast i karmen. Da blir det veldig vanskelig å ta den ut ved behov seinere. Derfor brukte jeg en liten, rund pensel ytterst på karmen som jeg synes det er lettere å presisjonsmale med.

Penselen er av svinebust, som er det man anbefaler til linoljemaling. Den har nok spenst til å dra malinga ut i tynne nok lag. Som jeg erfarte da jeg malte nykjøkkenet, er malinga ekstremt dryg, og konsekvensen av å ikke dra malinga godt nok ut kan i verste fall bli sånne rynker som vi dessverre har fått på to karmer (men jeg sier ikke hvor). De er heldigvis ikke så store, og forhåpentligvis ikke smittsomme.