Isblå glede

Med det nye året kom også arbeidsgleden tilbake, og når den bølgen først har truffet land er det bare å utnytte energien den skaper. Mange små prosjekter har blitt strøket av lista, og i dag var turen kommet til et av de litt større. Denne veggen panelte vi i oktober, og ønsket har vært å finne omtrent samme farge til den som på de originale veggene ellers i rommet.

Sjøl om jeg har litt erfaring med linoljemaling, føler jeg meg ikke helt komfortabel med å skulle blande meg fram til riktig farge sjøl. Derfor var jeg litt spent på om Allbäcks Isblå var lik nok, det var nemlig den eneste lyseblå fargen de hadde. Enboks-systemet deres, altså at man slipper å tynne ut malinga på de første strøkene, taler for min del sterkt for å velge maling fra dem.

Siden malinga er såpass lys, anbefalte leverandøren at jeg grunna over kvistene med politur. Den er laga av ekstra lys,voksfri schellakk fra Tolaram i India, blandet med 96% etanol. Jeg har lurt på hva schellakk er siden jeg begynte å lese om vindusrestaurering (man bruker det før man legger på kitt), og i dag googla jeg det endelig. Det viser seg at det er en type harpiks som skilles ut av hunnbiller av arten Kerria lacca, på trær i Thailand og India.

Lakken man får når man blander schellakken ut med etanol er slitesterk, og anbefales blant anna som kvistlakk. Den kan også brukes som vanlig møbellakk. Schellakk var også vanlig å bruke til å lage grammofonplater fra 50-tallet og framover. Siden polituren fra Molo er lys, skal det ikke være nødvendig med mange strøk maling for å dekke polituren.

Dette bildet er tatt etter at de første penselstrøkene med den nye malinga var tatt. Jeg er kjempefornøyd med fargelikheten. Tar man høyde for at den gamle veggen nok er ganske slitt og kanskje litt skitten, er det nok så nært man kan komme når alternativet er å blande sjøl.

På dette litt uklare bildet ser man de to fargene enda litt bedre. Sida jeg malte på ettermiddagen var det ikke optimalt dagslys, jeg er litt spent på å se nærmere på det i morra tidlig. Fargen kan jo også endre seg litt etter at det har tørka.

Å male med linoljemaling er annerledes enn å male med moderne vannløselig maling, på ganske mange måter. For det første bør man bruke en annen type pensel, med stiv bust. Den jeg fikk anbefalt av leverandøren så veldig svær ut, men viste seg å fungere helt ypperlig. For det andre må man jobbe litt hardere. Malinga er forsåvidt lett å stryke ut, men skal jobbes godt inn i underlaget og i et så tynt strøk som mulig. 

Sist, men ikke minst, har man bedre tid fordi den tørker så sakte. Det betyr for eksempel at man kan gå over og flikke på en annen måte enn med moderne maling. Da slipper man å stresse og planlegge like mye i forhold til hvilken rekkefølge man maler, det er ingen fare for at malinga under vinduet har nådd å tørke før man når å bli ferdig med det over, og er klar til å møtes på den andre sida. Det er selvsagt en bakdel også, det med tørketida, sida det betyr at man ikke kan male det andre strøket allerede dagen etterpå. Men: Sånne ting kan man jo planlegge seg rundt, det er alltids andre ting man kan gjøre i ventetida. 

Sånn blei veggen til slutt, sett fra motsatt hjørne av det øverste bildet. Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange kvadratmeter den er, men det gikk utrolig nok ikke mer enn omlag 5 dl maling på hele veggen. Det innbiller jeg meg er mye mindre enn tilsvarende forbruk av moderne maling. Samtidig dekker den godt, ser det ut til. Det må jeg også studere nærmere i dagslys i morra.