Nærmere slutten enn begynnelsen

Når det gjelder vindusprosjektet oppdaga jeg til min store glede at vi plutselig er nærmere slutten enn begynnelsen. Det gikk opp for meg da vindusdoktoren vår meldte at de fem rammene vi to ut for tre uker siden var ferdige. Når vi da skulle bestemme oss for hvilke vindu det passa best å ta ut, viste det seg at det var bare seks igjen å velge mellom. Av totalt 22. Hurra!

For å holde orden på rammene har jeg laga et nummereringssystem som fungerer godt. Her er rammene V9 a) og b), etter at varevinduene er skrudd av. Den originale grønnfargen under er veldig fin, og jeg tenker mer og mer på om det hadde vært en god idé å bruke den igjen.

Som på de andre vinduene, er den ene ramma sidehengsla. Denne hengselløsninga er jeg imidlertid ikke sikker på om jeg synes er så fin. Vi får se om vi beholder den sånn i bevaringens navn, eller kommer fram til ei anna løsning i samråd med doktoren.

Jeg har ikke sett så lyst på å ta ut vinduene i stua og på kjøkkenet. For det første tenkte jeg at de var malt fast med flere titalls malingslag og dermed vanskelig å få ut. For det andre hadde jeg ikke så lyst på ei plate eller plastdekke framfor vinduene i de rommene som brukes mest. Ingenting av dette viste seg å være noe å bekymre seg for.

Alt i alt var nemlig vindu V9 et av de som har vært enklest å få ut så langt. Malinga sprakk lett opp i overgangen mellom karm og ramme, og det var heller ikke lurt noen skjulte spiker inn noen steder. I tillegg passa noen ekstra varevinduer som sto på loftet ganske fint inn i karmen, sånn at vi har skikkelige rammer som erstatning mens vi venter på at de originale skal komme hjem.