Mandag denne uka satte vi kulderekord her hos oss. -24,4 °C er det kaldeste jeg kan huske å ha sett på gradestokken, og en kjapp konferanse med en av mine onkler tilsier at det kan være nyere tids rekord på stedet. Godt da, å kunne ikle seg ullvotter min oldemor har strikka til meg.
Vottene har jeg hatt i mange år, og jeg plukka sjøl ut fargene. Oldemor fikk to par ut av garnet jeg hadde med meg ved å bytte om på mønsterfargene, og jeg har brukt begge flittig. Det holdt riktignok på å ende galt for det blå paret, som blei skilt fra hverandre da jeg mista den ene votten mens jeg bodde i byen. Men utrolig nok dukka den flere måneder seinere opp igjen i hittegodskurven på Coopen der jeg pleide å handle, og de to vottene blei gjenforent som par samme dag.
Nå trenger en av vottene litt stopping på tommelen, men det må jeg vel få til. Oldemor var over 90 da hun strikka dem til meg, så de er vel verdt å ta vare på.
Så flotte votter...og heldig er du som fant den votten...ting som dette er verdt å stoppe ja, og du mestrer det helt sikkert.
SvarSlettFin kveld til deg...og god ny uke!
Klem fra Kristin