Endelig sesongbytte

Det har vært sol og oppholdsvær over ei uke. Utetemperaturen ligger stabil omkring 15 varmegrader. Klesvasken tørker best i nordavindsbrisen ute. Syklister i trange shorts og signalfargede trøyer raser forbi på veien. Bobil etter bobil siger sakte forbi på den samme veien, med haler av oppgitte bilister etter seg. Jeg konkluderer med at sommeren har kommet tilbake for godt, og har endelig begynt å pakke bort vintersko og -klær.

Gamle hus har ofte lite lagerplass. Sikkert fordi fortidens huseiere verken hadde råd eller plass til å fylle huset med ting som ikke hadde sin daglige funksjon. Jeg har forsåvidt et helt loft til disposisjon, men ønsker ikke å stable ting overalt heller. Derfor er det lille skapet under trappa i gangen så høvelig, her får akkurat vinterskoene plass.

5 grader og regn

Etter en pangstart på sommeren rundt pinse, har vi fått tilbake med renter i det siste. 5 grader og regn er litt av en nedtur. Været innbyr ikke akkurat til hagesysler, men sommerblomstene måtte til slutt få komme i jorda, regn eller ikke regn. Langtidsvarselen er ikke akkurat oppløftende, så jeg synes nesten litt synd på de stakkars plantene.

Fagnemnda på plass

Det er snart pinse, og huset er i ferd med å fylles av folk. Det fine været setter en ekstra spiss på gleden, og vi koser oss med mye uteliv.

Vi rakk akkurat å bli ferdig med badet til de første tre gjestene kom på onsdag. Det føltes som den første viktige testen for jobben vi har gjort. Prøvenemnda godkjente badet med akklamasjon, og dermed steg spenninga før fagnemnda skulle ankomme i dag. Heldigvis fikk vi bestått også her.

Blikkstille fjord og sol fra nesten skyfri himmel viste seg som en utmerket kombinasjon for fiskesuppe og hvitvin ute på platten. Måtte det vare!

Forskjellen på budne og ubudne gjester

Det er ikke så lenge igjen til pinse og det årlige storinnrykket av gamle onkler. I år spes det må med ei tante med samboer og et søskenbarn i tillegg, noe som i sum betyr sju gjester, fullt hus og mye artig. Dette er nemlig høyst velkomne gjester, og en årlig tradisjon vi setter stor pris på her i huset.

Heldigvis har vi et stort loft som kan brukes på denne tida av året, og i dag har jeg begynt å rydde og gjøre klart. Det var da de ubudne gjestene blei oppdaga. Jeg bruker denne gamle hestekløvkurven til oppbevaring av sengetøy, og det viste seg at det ikke hadde stått ubrukt i vinter. Mellom lagene dukka det opp små svarte riskorn som tyder på at dette har vært en ynda plass for musa i vinter. Fysjom. Det blir med andre ord en ekstra grundig loftsvask denne gangen.

På toppen ei kofte det var oppskrift på i forrige Lev Landlig, og som noen ønska seg. Oppskrifta lovte at dette skulle gå raskt, og det gjorde det! Nå gjenstår bare masse trådender, og spørsmålet: Hvor mange knapper skal du ha, B?

Enden er nær

Enden er omsider nær. Forrige uke kom en dyrebar og etterlengtet pakke med spesialhøvlet listverk til gårds, og denne uka er det grunne - pusse - male som gjelder, slik at alt blir klart før Far & Sønn AS gjør sitt inntog på fredag.

Vårtegn

Første mai er det ingen tvil mer; nå er vi inne i våren.

All sny er tint bort og marka er tørka opp rundt huset. Det er mulig å ta fram riva og ruske litt i blomsterbedene. Det er til og med mulig å ta en tur opp i lia for å ta et overslag over hvor mye arbeid vi har å gjøre med kapping og kløyving av ved.

Det er på tide å skifte dekk på bilen, og ta sin første piggfrie kjøretur på tørr asfalt. Det blir synlig hvor skitten bilen egentlig er, både utvendig og innvendig.

Det er solglimt og noen tørre snyfnugg om en annen, men likevel fint å sitte ute ved bålplassen med varm kakao og rosinboller mens man planlegger sesongens prosjekter. Dem er det i alle fall nok å ta av.

Urban karamellpudding

Denne karamellpuddingen lager vi omtrent en gang i året her i huset, men den hadde fortjent å bli laga oftere. Den er nemlig fantastisk god. Selv de mest ihuga selvkontrollsfreaker har vært observert mens de forsynte seg av dessertfatet for andre gang når denne har stått på menyen. Oppskrifta er gammel, fra bestemora til ei venninne. Den krever litt tid og planlegging, men er vel verdt møyen:

Brun 250 gram sukker på svak varme i ei panne, til det får en fin karamellfarge. Pass på så det ikke brenner seg. Fordel karamellen i bunnen av to brødformer.

Bland 1,5 liter H-melk og 150 gram sukker i en kjele, og kok såvidt opp. Avkjøl.

Visp sammen 7 egg og 2 ts vaniljesukker og bland i den avkjølte melka.

Slå melkeblandinga over i de to brødformene.

Stekes i vannbad på 110 grader i omlag 4 timer. Sjekk puddingen med en kniv før du tar den ut.

Avkjøles. Snu på serveringsfat før servering.

Det er lurt å ha et serveringsfat med litt høye kanter, ettersom det blir en del karamellsaus i forma. Vi serverer gjerne med litt krem til.

Puddingen i seg sjøl er kanskje ikke så urban, men det er husets favorittservise City fra Rörstrand. Jeg var så heldig å overta et komplett middagsservise til åtte personer sammen med resten av huset. Gull.

Slukker sorgen

Siste repetisjon av gammel skolelærdom i dag, på påskemorgen. Første påskedag er tradisjonelt festdag; fasten er over, den stille uke likeså og det er på tide å hente fram festklær og legge i seg påskeegg. Alt for å feire at Jesus sto opp fra de døde. Jeg tror det er selve lyset fra oppstandelsen som er illustrert her, med lamslåtte - eventelt svimeslåtte - vakter på hver sin side av grava.

Den nye utviklinga i saken blei oppdaga av to kvinner som skulle stelle liket. Da de kom til grava oppdaga de at steinen som stengte åpninga var veltet vekk, og at grava var tom. Plutselig sto det to menn i skinnende klær der, som sa Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått. Da husket kvinnene at Jesus hadde sagt at han skulle stå opp igjen, og de løp glade avsted for å fortelle dette til disiplene.

Svart fredag

Vi har - litt i utakt med tradisjonen skjønner jeg jo - gjort bare hyggelige ting så langt i dag, med bål i fjæra, og unger og hunder og folk på vår egen alder på besøk. Sikkert tilsvarende det veldig mange andre har gjort. Atter andre derimot, har brukt mer tid på å tenke på at langfredag var den dagen Jesus døde. Han blei dømt til døden ved korsfestelse fordi han kalte seg Guds sønn, og korsfestet på Golgata med ei tornekrone på hodet, sammen med to forbrytere. Han døde midt på dagen, og blei gravlagt i ei hule i berget. Langfredag er den siste dagen i det som kalles den stille uken. Det går nemlig litt bedre i fortellinga etterhvert.

Repetisjon

Her i huset er vi ikke helt enige om gehalten i påskeevangeliet, men vi er begge enige om at påskeferie er en fin ting. Og det er jo ikke til å komme bort fra at påskebudskapet danner selve grunnlaget for alle de røde dagene på denne tida av året, så da er det kanskje på sin plass med litt repetisjon fra kristendomstimene på skolen. Disse tegningene fant jeg i ei bok på loftet i fjor, det er kanskje noen som kjenner igjen streken sin? Det som er så forbilledig er illustrert her er palmesøndag. Det er den dagen Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og folkemengden hyller ham med hosianna-rop og legger klær og palmegrener - som vi ser - på bakken. Folket ser på ham som jødenes konge og tror at han kan befri dem fra romerne som har okkupert landet.

Skjærtorsdag skulle Jesus holde påskemåltid sammen med disiplene. Det var da han innstiftet nattverden ved å dele ut brød og vin (dette er mitt legeme, som gis dere og dette er mitt blod som utøses dere) til disiplene. På denne kvelden vasket også Jesus føttene deres for å vise at den som vil være stor må være de andres tjener. Det er altså vaskinga som er opphavet til navnet skjærtorsdag (skjær betyr ren). Sent på kvelden gikk Jesus og disiplene til en hage som heter Getsemane. Jesus ville være for seg selv og be til Gud, og han ba disiplene om at de måtte holde seg våkne mens de ventet på ham, for han var redd for det som skulle skje med ham. Han gikk et lite stykke fra dem, og ba til Gud om å få slippe det han hadde i vente. Han hadde dødsangst, og svetten rant som bloddråper. Kanskje det er derfor det er så mye rødt på tegninga? Dødsangsten viste seg å ikke være ubegrunnet, for da han kom tilbake blei han tatt til fange.