Gammel dritt

Postordre-blingen i stuetaket avga ikke så mye glans mer etter at sommeren har fått gjort sitt i form av (enda) mindre husmorsysler enn vanlig, samt en anseelig mengde fluer med fine vaner (hva er galt med å gjøre sitt fornødne ute?).

Å stå å gnikke seks-og-nitti falske krystaller én for én ligger ikke til denne damen. Heldigvis er selve krona mulig å ta av, og 11 års erfaring har lært meg at det mest effektive er vannbad med vanlig oppvaskmiddel. Etterpå er det bare å skylle og la lufttørke.

Og vips! så er den gamle glansen tilbake og man slipper å skjemmes hvis noen skulle komme til å kikke opp mens de er på besøk. Ikke minst er det jo atskillig koseligere når man trenger lys på kveldsparten nå som de lange lyse sommerkveldene har passert.

Arvemøbel ad omveier

Denne gamle kjøkkenbenken har i sin tid stått hos oldemor i dalen. Den har en kjempefin grønnfarge som ikke kommer så godt fram på bildet, og et ikke fullt så fint toppdekke av en gammel beleggbit. Så snart belegget blir fjerna, og skapet får seg en omgang med vasketua kommer skapet til å bli kjempefint. Jeg vet ikke riktig hvor jeg skal ha det nå, men jeg vet nøyaktig hvor jeg skal ha det i framtida.

Skapet sto i vedsjåen til ei gammel tante av meg (oldemors datter), full av gamle syltetøyglass, tomme blomsterpotter og oljekanner. Et sånt typisk gammelt skap som blir brukt til grovlager. Gammeltantes hus blei nettopp solgt ut av familien med innbo og det hele. Men hva gjør vel det, når det er kjærestens søster som er kjøperen? Da ender man plutselig opp med et arveskap likevel - snakk om flaks!

Humla har fått suse

I år har humla - i alle fall de få gjenværende - fått suse stort sett i fred her ved fjorden. Sammenlikna med i fjor har vi vært mye på farten, og når vi har vært hjemme har det ikke vært vær for hagearbeid. Det er i alle fall det vi har fortalt oss sjøl.

Dermed har plenen vært overlatt til seg sjøl, noe som selvsagt fører til både langt gras og fulldominans av kvitkløver og gule svever. Egentlig synes jeg det er ganske fint, men det er ikke hele plenen som ser like idyllisk ut når den får vokse seg lang.

I dag har jeg hatt en hel dag til disposisjon, uten planer eller avtaler av noe slag. Da passa det bra å ta fram plenklipperen. Jammen nådde jeg det ikke akkurat før ukas tredje regn- og tordenbyge dro over himmelen.

Rosa skuffelse

Se på denne trappa. Endelig ferdig beisa. Og så blei det rosa! Temmelig irriterende. For det første fordi spannet er merka med nøyaktig det samme som resten er beisa med. For det andre fordi jeg malte alle trinnene før det gikk opp for meg at fargen faktisk ikke endra seg til å bli helt lik det andre. Arrrgh!

Nå er spørsmålet: Hva gjør vi?

Endelig sesongbytte

Det har vært sol og oppholdsvær over ei uke. Utetemperaturen ligger stabil omkring 15 varmegrader. Klesvasken tørker best i nordavindsbrisen ute. Syklister i trange shorts og signalfargede trøyer raser forbi på veien. Bobil etter bobil siger sakte forbi på den samme veien, med haler av oppgitte bilister etter seg. Jeg konkluderer med at sommeren har kommet tilbake for godt, og har endelig begynt å pakke bort vintersko og -klær.

Gamle hus har ofte lite lagerplass. Sikkert fordi fortidens huseiere verken hadde råd eller plass til å fylle huset med ting som ikke hadde sin daglige funksjon. Jeg har forsåvidt et helt loft til disposisjon, men ønsker ikke å stable ting overalt heller. Derfor er det lille skapet under trappa i gangen så høvelig, her får akkurat vinterskoene plass.

5 grader og regn

Etter en pangstart på sommeren rundt pinse, har vi fått tilbake med renter i det siste. 5 grader og regn er litt av en nedtur. Været innbyr ikke akkurat til hagesysler, men sommerblomstene måtte til slutt få komme i jorda, regn eller ikke regn. Langtidsvarselen er ikke akkurat oppløftende, så jeg synes nesten litt synd på de stakkars plantene.

Fagnemnda på plass

Det er snart pinse, og huset er i ferd med å fylles av folk. Det fine været setter en ekstra spiss på gleden, og vi koser oss med mye uteliv.

Vi rakk akkurat å bli ferdig med badet til de første tre gjestene kom på onsdag. Det føltes som den første viktige testen for jobben vi har gjort. Prøvenemnda godkjente badet med akklamasjon, og dermed steg spenninga før fagnemnda skulle ankomme i dag. Heldigvis fikk vi bestått også her.

Blikkstille fjord og sol fra nesten skyfri himmel viste seg som en utmerket kombinasjon for fiskesuppe og hvitvin ute på platten. Måtte det vare!

Forskjellen på budne og ubudne gjester

Det er ikke så lenge igjen til pinse og det årlige storinnrykket av gamle onkler. I år spes det må med ei tante med samboer og et søskenbarn i tillegg, noe som i sum betyr sju gjester, fullt hus og mye artig. Dette er nemlig høyst velkomne gjester, og en årlig tradisjon vi setter stor pris på her i huset.

Heldigvis har vi et stort loft som kan brukes på denne tida av året, og i dag har jeg begynt å rydde og gjøre klart. Det var da de ubudne gjestene blei oppdaga. Jeg bruker denne gamle hestekløvkurven til oppbevaring av sengetøy, og det viste seg at det ikke hadde stått ubrukt i vinter. Mellom lagene dukka det opp små svarte riskorn som tyder på at dette har vært en ynda plass for musa i vinter. Fysjom. Det blir med andre ord en ekstra grundig loftsvask denne gangen.

På toppen ei kofte det var oppskrift på i forrige Lev Landlig, og som noen ønska seg. Oppskrifta lovte at dette skulle gå raskt, og det gjorde det! Nå gjenstår bare masse trådender, og spørsmålet: Hvor mange knapper skal du ha, B?

Enden er nær

Enden er omsider nær. Forrige uke kom en dyrebar og etterlengtet pakke med spesialhøvlet listverk til gårds, og denne uka er det grunne - pusse - male som gjelder, slik at alt blir klart før Far & Sønn AS gjør sitt inntog på fredag.

Vårtegn

Første mai er det ingen tvil mer; nå er vi inne i våren.

All sny er tint bort og marka er tørka opp rundt huset. Det er mulig å ta fram riva og ruske litt i blomsterbedene. Det er til og med mulig å ta en tur opp i lia for å ta et overslag over hvor mye arbeid vi har å gjøre med kapping og kløyving av ved.

Det er på tide å skifte dekk på bilen, og ta sin første piggfrie kjøretur på tørr asfalt. Det blir synlig hvor skitten bilen egentlig er, både utvendig og innvendig.

Det er solglimt og noen tørre snyfnugg om en annen, men likevel fint å sitte ute ved bålplassen med varm kakao og rosinboller mens man planlegger sesongens prosjekter. Dem er det i alle fall nok å ta av.