Ikke helt forberedt

I morrest våkna jeg av den umiskjennelige lyden av snyplogen. Hørte jeg virkelig riktig? Javisst! Et kvitt teppe hadde lagt seg på bakken.15. oktober var kanskje litt tidlig, vi har ikke engang fått bært inn alle hagemøblene. Heldigvis var vi tidlig ute med vinterdekkene.

I løpet av dagen har det bare fortsatt med sny, sny og mere sny. Minst 20 cm var det kommet mens jeg var på jobb. Den faste veien over plenen for å gjøre nødvendige ærender er litt mindre trivelig akkurat nå, og jeg har vært nødt til å finne fram et par støvler med høyere skaft for å unngå våte bein.

Det begynner å ta litt form

I dag har det faste mannskapet (Far & Sønn AS) jobba uten så mye som en matpause. Og bare så det er sagt med det samme: Den manglende matpausen skyldes ikke at jeg har svingt pisken over dem hele dagen, men heller at jeg har vært på jobb og dermed ikke har fått passa på at arbeidet foregikk i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Resultatet er uansett at alle veggene nå har bindingsverk (og delvis isolasjon), at det er gjort klart til nytt vindu (stående denne gangen) og til litt bredere dør. I kveld har vi (Han & Jeg DA) gjort ferdig siste rest ned mot golvet, så nå er det straks klart for primer, varmekabler og avretting. Det blir ikke denne uka, men snart...

1-2-3: Hva blir dét?

Én. Lørdags formiddag. En kjærest og en svigerfar. Et par pakker isolasjon.

To: Lørdag litt lenger utpå dagen. Samme kjærest, samme svigerfar. En rull plast.

Tre. Mandags formiddag. En kjærest, en svigerfar og en nevø. 6 kvadratmeter panel.

Og hva blir dét? Jo: Ferdig lagt tak! (Hurra!)

Fakta på lørdag: Sveitserhus

Da jeg fikk den faglige uttalelsen fra fylkeskommunen i forbindelse med søknaden til Kulturminnefondet sto det blant annet:

Huset er oppført rundt år 1900. I forhold til oppføringstidspunktet kan bygningen kanskje sies å ha et mer alderdommelig preg med sin halvannen etasjes fremtoning og relativt knappe takutstikk. 

Arkene på begge sider av taket og knektene på vindusomramningene plasserer imidlertid bygningen som en variant innenfor sveitserstilen.

Det hadde jeg i grunnen aldri tenkt på, at huset tilhørte en stil. Det er såpass nøkternt i uttrykket at jeg i alle fall ikke forbandt det med de rikt dekorerte sveitservillaene jeg har sett ellers. Da har jeg heller tenkt at det er en slags lokal variant av nordlandshuset. Når jeg nå har satt meg litt mer inn i det, så finner jeg ingen grunn til å rette på fylkeskonservatoren. Blant annet er denne pynten på takbjelkene ikke ukjent for stilen. Da vi renoverte taket hadde snekkerne streng ordre om å ikke røre disse.

Vindusomramminga er enkel, men med tilstrekkelige utskjæringer og fasing til at det er noe ekstra. Dessverre er det bare på noen få vinduer i andre etasje at hele omramminga er bevart, på resten av vinduene er pynten nederst kappa av, og det er satt på en skrått vannbord i stedet. Planen er å omgjøre den saken igjen etterhvert som vinduene restaureres.

De seks minste vinduene har en annen variant, enda litt enklere. Her er det ikke knekter i det hele tatt, men hjørnene nederst er avfasa. I følge nettstedet gamletrehus.no fremhever sveitserstilen treet og treets egenskaper i mosetning til tidligere stilperioder som alle hadde steinarkitektur som forbilde. Alle utheng på taket blei større, og dermed blei panelet bedre beskytta.

I tillegg har jeg inntrykk av at man slo seg mer løs når det gjelder utvalget på paneler, både utvendig og innvendig, og antall typer listverk. Det er bare å sjekke ut de ulike periodene på stiltre.no, så ser man hvor mye sveitserperioden ga å velge mellom sammenlikna med en del av de andre. Det vises forsåvidt her i huset også, der det er mange ulike varianter i bruk fra rom til rom. Bildet over viser utvendig panel.

Disse krysspostdørene var de mest vanlige innerdørene, og blir også kalt sveitserdører. De blei også brukt som utvendige dører, da gjerne med glass øverst, og det har det også vært eksempler på her.

Dørhandtak (-vridere) er et kapittel for seg. Det var i denne perioden man satte i gang med masseproduksjon, blant annet av denne typen fra Christiania Dørvriderfabrik (seinere TRIO). Denne varianten som det er flest av her i huset er nærmest umulig å få tak i, men jeg har også eksempler på andre varianter som har vært i bruk og som jeg vet er å få tak i hos gamletrehus.com. 

Jeg synes slike stilstudier er interessant, og forsåvidt også viktig. Selv om ikke alt kommer til å bli gjenskapt ned til minste detalj synes jeg det er poeng å være litt tro til opprinnelsen.

Grunning av tak

Det nærmer seg neste hovedarbeidsøkt (les: skiftfri for far), og målet er å få opp taket i løpet av de første såkalte fridagene. Da må mor ha gjort sin del av jobben ferdig først: Skaffe panel til gards (utført!), og grunne foran og bak (holder på).

Jeg endte opp med det forhandleren kalte badstupanel - 7 cm faspanel, og det eneste faspanelet de hadde på lager. Det blir nok bra.

Hele spekteret på plass

Lørdag våkna jeg opp til rimrester på plenen og speilblank fjord. En perfekt dag for å tilbringe mange timer ute for å lete og rydde. Det var fremdeles listverk som sto på agendaen, men en liten tepause med Gyngestol og kaffigrut sin utrolig gode eplekake var absolutt nødvendig etter et par timer ut og inn av en støvete skjå.

Heldigvis har det blitt tatt vare på mye av det gamle som er plukka ned etterhvert som enkelte rom blei modernisert. Det blir som et slags arkiv. Etter to - tre timer hadde jeg samla flere hauger med ulikt listverk, og fant endelig ei lengde med vinduslist som jeg kan sende til høvleriet. Dessverre fant jeg ikke  ei løs list av den typen som skal være under vinduet (det er nemlig ikke samme som på de tre andre kantene), så jeg måtte bite i det sure eplet og ta ned ei list fra huset.

Nå er hele spekteret på plass, og blei levert på høvleriet på i dag. Fra øverst: Taklist, dørlist, veggpanel, vinduslist og til slutt den nederste vinduslista. Nå håper jeg bare det ikke tar så altfor lang tid før de kan levere det jeg trenger til badet.

Prøveprosjekt - før og etter

Det hender faktisk at noe blir gjort ferdig ganske raskt her i huset også. Etter ei lang rekke underveis-innlegg er det kanskje på tide med noe som er gjort også. Trappa som har vært nevnt såvidt tidligere har vært ferdigmalt ei stund nå, men siden resten av gangen venter på at badeprosjektet skal bli ferdig for å unngå slitasjeskader har jeg ikke vist fram bilder.

Det hele er et prøveprosjekt, for å si det sånn. Trappa har nemlig belegg på selve trinnene og ei antisklilist i plast, men siden den ikke brukes daglig har jeg valgt å male den slik den er. Å fjerne belegg er en stor jobb, og trinnene under er neppe så fine i utgangspunktet. Jeg har rubba den godt ned og vaska med salmiakk, før jeg malte med heftgrunn og deretter trestjerners golvmaling. Jeg ville helst hatt Oxan, men den er visst på tur ut. Sammenlikna med hvordan trappa så ut før er jeg veldig fornøyd. Lettere å holde ren blei den også, og det er alltid et pluss her i huset.

Før (2012):

Jeg er usikker på når denne "moderne" trappa blei satt inn, men det har alltid vært trapp her. Da jeg rydda i skjåen i dag på jakt etter profilerte lister fant jeg tre dekorerte trappebalystre og en trapperest med to trinn som enda hang sammen. En liten skatt som gir verdifull informajon om hvordan det så ut her før. Hvordan jeg skal bruke det jeg har funnet vet jeg sannelig ikke enda, det får vi kanskje tenke nærmere over.  Den gamle trappa var i alle fall finest.

Den gang alle gode ting var tre

I dette innlegget skal jeg rett og slett klage litt. Som jeg skrev i forrige innlegg skulle jeg bestemme meg for takpanel denne uka. Det gikk egentlig ganske fort, jeg tok utgangspunkt i de takene som enda har panel her i huset, og plukka ut det jeg synes passer best. Åshild i Bestemors hage tipsa meg i tillegg om ei nettside som var til god hjelp for å bekrefte at jeg var inne på noe med hensyn til å treffe stilen fra riktig epoke: Stiltre.

Så langt, alt vel. Men tror du det er mulig å få tak i slik panel da? Neida. Det hadde de dessverre ikke hos min nærmeste M***o. Og ikke er jeg så avansert heller: Jeg har rett og slett landa på Faspanel 95 mm. Er det så sært da? Alternativet de hadde var faspanel 70 mm, noe som forsåvidt også finnes i taket her. Badstupanel, kalte de det. Hmm... Skal se på det i morra, og ender nok opp med det for å ikke tape så altfor mye tid.

Verre var det med alternativet de foreslo da jeg tok kontakt for å finne riktig type veggpanelet (til høyre på bildet). Jeg var forsåvidt forberedt på at typen var litt mer sjelden, og har forhør meg hos flere, men det foreslåtte alternativet var huntonittplater med perlestaffmønster. Høh! Det er jo ikke særlig aktuelt, for å si det sånn. Ikke engang en annen type perlestaff hadde de. Er det virkelig ingen som setter opp trepanel mer?

Løsninga blei å avtale spesialhøvling av panel og listverk på et høvleri ikke så altfor langt unna. Det tror jeg blir bra. Nå gjennomgår jeg skjåen for å finne passe lengder til mal slik at de kan sette opp høvlene de trenger. Den grå til venstre er dørlista. Jeg leter enda etter vinduslister (to typer) og taklister i de mange haugene med gamle bordbiter, men finner dem nok i løpet av helga. Målet er å slippe å ta løs ei av listene inne. De er malt med så mange lag maling at det tror jeg ikke blir noen enkel jobb i så fall.

Tre ettermiddager og en formiddag

Denne uka har det igjen vært framgang på badet. I løpet av tre ettermiddager og en formiddag har vi fått fast grunn under føttene igjen. Mandag rev vi litt til. Det var nemlig noe vi hadde latt stå igjen som vi etter nærmere ettertanke bestemte oss for å bytte ut det også.

Onsdag gjorde vi den mest krevende jobben denne uka. Det viste seg nemlig at golvbjelkene ikke var helt i vater. Det var ganske stort fall inn mot gangveggen - altså i motsatt retning av dusjen - og det var jo ikke så hensiktsmessig. Det tok faktisk ganske lang tid å rette opp alt. I tillegg gjorde vi klart for lokalt fall i dusjsonen, og la opp til forsterking der vi må ta hull i golvplatene for å slippe opp rørene.

Torsdag la vi papp over stubbgolvet, og deretter isolasjon. Denne jobben gikk egentlig ganske fort, i alle fall når vi var to. Ekstra motiverende er det i tillegg når man faktisk er kommet dithen at man bygger opp igjen, og ikke bare river ned. Riktig så motiverende er det ikke at M***o har hatt en lei tendens til å enten levere oss varer av feil dimensjon, eller for lite i forhold til det vi har bestilt. Utrolig irriterende.

Fredag var ekspertise i form av svigerfar kalt inn, og sammen med kjæresten la han alle golvplatene i løpet av noen formiddagstimer. Endelig kan man gå inn på badet igjen uten å balansere på bjelkelaget. I tillegg har svigerfar tilbudt seg å legge taket, så da må jeg bare få ut fingeren og bestemme meg for hvilket panel jeg vil ha.

Revitalisert toalettbøtte

Etter drøyt to uker med bare utedo har det etterhvert blitt en vane å ta turen over plenen for å gjøre nødvendige ærender. Det har vært varmt i været, så temperaturene skal jeg ikke klage over. Komforten er det heller ingenting å si på egentlig. Det er vel strengt tatt bare muligheten til å skylle ned og bli kvitt det hele for godt som mangler.

Bark er anbefalt for å minimere odør og sikre raskere kompostering, så jeg har henta fram den gamle dobøtta som jeg har gitt ny funksjon som barkbeholder. Bøtta har stort sett vært brukt til å samle utslagsvann og kaffegrut, men fordi den var litt lekk har den vært henvist til boden de siste årene. Og så klart, for å sitere Yrjar Heimbygdslag: En kunne også sette seg på bøtta i kalde vinterkvelder og -netter. Resultatet ble båret ut neste dag. Slike bøtter sto også under dostolene.

Riktig så langt kommer ikke jeg til å gå. Utedoen fungerer kjempefint dag som natt, og etter planen bør vi være ferdig med badet før det blir altfor kaldt. Jeg er blitt fortalt at de før i tida måtte bruke en planke til å slå av den frosne toppen på - ja, dere skjønner - om vinteren før de satte seg til med sitt eget ærend. Det var på den tida utedoen hadde tre hull (to store og ett lite), og gjorde nytta for et tosifra antall mennesker.

Onkel T fortalte også at han som liten gutt under krigen måtte være fast dovakt for søstra si (min bestemor) og tanta si. Det lå nemlig begravd en russefange like under nedfallet på den gamle utedoen en periode under andre verdenskrig. Huff. Jeg er ikke spesielt mørkeredd, men er likevel glad for at liket blei fjerna etter krigen og at utedoen blei revet og en ny bygd opp der den står i dag.