Fakta på lørdag: Sveitserhus

Da jeg fikk den faglige uttalelsen fra fylkeskommunen i forbindelse med søknaden til Kulturminnefondet sto det blant annet:

Huset er oppført rundt år 1900. I forhold til oppføringstidspunktet kan bygningen kanskje sies å ha et mer alderdommelig preg med sin halvannen etasjes fremtoning og relativt knappe takutstikk. 

Arkene på begge sider av taket og knektene på vindusomramningene plasserer imidlertid bygningen som en variant innenfor sveitserstilen.

Det hadde jeg i grunnen aldri tenkt på, at huset tilhørte en stil. Det er såpass nøkternt i uttrykket at jeg i alle fall ikke forbandt det med de rikt dekorerte sveitservillaene jeg har sett ellers. Da har jeg heller tenkt at det er en slags lokal variant av nordlandshuset. Når jeg nå har satt meg litt mer inn i det, så finner jeg ingen grunn til å rette på fylkeskonservatoren. Blant annet er denne pynten på takbjelkene ikke ukjent for stilen. Da vi renoverte taket hadde snekkerne streng ordre om å ikke røre disse.

Vindusomramminga er enkel, men med tilstrekkelige utskjæringer og fasing til at det er noe ekstra. Dessverre er det bare på noen få vinduer i andre etasje at hele omramminga er bevart, på resten av vinduene er pynten nederst kappa av, og det er satt på en skrått vannbord i stedet. Planen er å omgjøre den saken igjen etterhvert som vinduene restaureres.

De seks minste vinduene har en annen variant, enda litt enklere. Her er det ikke knekter i det hele tatt, men hjørnene nederst er avfasa. I følge nettstedet gamletrehus.no fremhever sveitserstilen treet og treets egenskaper i mosetning til tidligere stilperioder som alle hadde steinarkitektur som forbilde. Alle utheng på taket blei større, og dermed blei panelet bedre beskytta.

I tillegg har jeg inntrykk av at man slo seg mer løs når det gjelder utvalget på paneler, både utvendig og innvendig, og antall typer listverk. Det er bare å sjekke ut de ulike periodene på stiltre.no, så ser man hvor mye sveitserperioden ga å velge mellom sammenlikna med en del av de andre. Det vises forsåvidt her i huset også, der det er mange ulike varianter i bruk fra rom til rom. Bildet over viser utvendig panel.

Disse krysspostdørene var de mest vanlige innerdørene, og blir også kalt sveitserdører. De blei også brukt som utvendige dører, da gjerne med glass øverst, og det har det også vært eksempler på her.

Dørhandtak (-vridere) er et kapittel for seg. Det var i denne perioden man satte i gang med masseproduksjon, blant annet av denne typen fra Christiania Dørvriderfabrik (seinere TRIO). Denne varianten som det er flest av her i huset er nærmest umulig å få tak i, men jeg har også eksempler på andre varianter som har vært i bruk og som jeg vet er å få tak i hos gamletrehus.com. 

Jeg synes slike stilstudier er interessant, og forsåvidt også viktig. Selv om ikke alt kommer til å bli gjenskapt ned til minste detalj synes jeg det er poeng å være litt tro til opprinnelsen.