Frisk och sund

For et par år siden blei et gammelt hotell i funkis-stil revet her i bygda. En liten skandale i seg sjøl, men hotellet hadde ikke vært i drift på tierevis av år og var selvsagt prega av forfall. Det meste av det originale inventaret var spredt for alle vinder, og det som ikke var interessant for det lokale museet blei solgt. Denne gamle reklameplakaten for Eterna frukost var det utrolig nok ingen andre som ville ha før jeg fikk tak i den. Jeg synes den er knallstilig, og har hengt den på kjøkkenet.

Eterna frukost blei produsert av svenske Semper fra 1954 og fram til langt utpå 80-tallet, og var lenge Sveriges mest populære frokoseblanding. Og ikke uten grunn antakelig, for i følge denne reklamen inneholder den mange av de viktigste ingrediensene i Gayelord Hausers "lev ung - lev längre"-diett. Sikkert datidens Fedon Lindberg eller noe sånt. Hvorfor svenske produkter var aktuelle på hotellet er jeg ikke helt sikker på, men det var vel bare veldig veldig populært på den tida.

Plakaten representerer nok den aller første tida hos Semper, det oser liksom 60-tallet av den dama der. Men budskapet er like aktuelt som det som presenteres for oss i dag - spiser du vårt kalorifattige og velsmakende produkt blir du slank, lykkelig og full av energi du også. Eller som Semper sier det: Börja även Ni i morgon med den goda, energigivande Eterna-frukosten. 

Skogens konge til middag

I dag hadde vi skogens konge til middag, bokstavelig talt. Før jul kjøpte jeg nemlig elgkjøtt i form av stek og kjøttdeig. Jeg har litt sansen for den type kjøtt som har fått lov til å gå rundt i skogen og kose seg hele livet, og har levd på fornybare ressurser som vokser i den samme skogen. Kortreist mat både for elgen, og til slutt for oss.

Jeg er ikke den mest bevandrede når det gjelder å tilberede kjøtt, og absolutt ikke elg, så som en mjuk start testa vi ut den oppskrifta på elgkaker som fulgte med kjøttet. Resultatet blei svært velsmakende, så det blir nok flere middager med elgkaker utover våren. Vi fikk omtrent 30 passe små, eventuelt passe store elgkaker ut av disse ingrediensene:

ca. 500 g oppmalt elgkjøtt

ca. 50 g finkutta bacon

1 ½ ts salt

1 ts peppar

1 ½ ss hvetemel

1 ½ ss potetmel

½ finhakka løk

1 stor kokt, knadd potet

1 - 2 egg

1 ½ dl fløte

I følge mine alltid aktuelle veiledere Alma og Alette i Mat og Husstel skal man når man steker kjøttkaker steke en prøvekake. Blir den løs tilsættes et par egg i farsen. Jeg oppsøkte dessverre ikke råd før etter at alle 30 var ferdigstekt, men det er nok et godt tips for kakene blei litt løse med bare ett egg. En annen fordel med prøvekake er at man får sjekka om de er krydra nok før man er ferdig med stekinga og det ikke er mulig å gjøre om på sakene.

Nyttårsnatt

Vi feira overgangen til nytt år i fjæra nedenfor huset, med et lite bål og noen raketter. Det er nok noen år siden sist det blei sendt opp raketter herfra, om noensinne. Været var upåklagelig, så det var mulig å se andre raketter i alle retninger både på denne sida av fjorden og på den andre sida. Dette bildet er tatt nøyaktig ved midnatt.

Nå er det bare timer igjen av en lang, herlig juleferie. Med andre ord: Tid for arbeid igjen. Det er litt godt å tenke på at det er mjuk start med kort uke først, slik at overgangen ikke blir for brå.

Godt nytt år til alle sammen, og takk for det gamle!

Juletrefest

For aller første gang siden jeg flytta inn i min oldemors hus har jeg juletre. Det har av praktiske årsaker ikke vært prioritert før, men i år fant vi ut at det var på tide. Selve treet (ekte gran fra ekte skog) kommer fra min barndoms dal, håndplukka av min far. Jeg ba om et lite ett, og det fikk jeg. Selv om det måtte friseres litt nederst var det sant og si et finere juletre enn vi hadde hjemme hos mamma og pappa på julaften.

Jeg hadde strengt tatt ikke så veldig mye pynt liggende, men lite er som kjent bedre enn ingenting og det gjorde seg veldig med et skikkelig juletre i stua. Julestemninga blei kraftig oppgradert i år, for å si det sånn. Oldemors gamle støpjernsfot passa perfekt til et lite grantre, og kom til heder og verdighet igjen etter å ha hengt i en streng på veggen i kottet i årevis. Oldemor hadde såvidt jeg husker bare et halvmeters stort plastjuletre de siste årene hun bodde her, så juletrefoten var nok ikke brukt på ei stund. Det er jo ikke allverdens vann den rommer, men med litt hyppig vanning håper vi å beholde barnålene på inntil trettende dag jul.

Glædelig Jul

Jeg er glad for at ikke riktig alle har gått over til jule-sms. Stort sett hver dag den siste uka har det ligget ett eller flere julekort i postkassa når jeg har kommet fra jobb på ettermiddagen. Jeg synes det er trivelig. Noen har laga kortet sjøl. Noen har brukt bilder av ungene. Noen har kjøpt de fineste de fant i butikken. Andre igjen har støttet veldedige formål som tjener noen kroner på julekort. Uansett er det trivelig.

Dette gamle julekortet fant jeg i en av mine olderfedres gamle utgave av Kiellands Garman og Worse. Han hadde nok brukt det som bokmerke. Det er adressert til hans søster Ingerborg som bodde i Fredrik Langes gate i Tromsø. Stempelet tyder på at det kanskje ikke nådde fram før jul: 22XII20, altså 22. desember 1920. 10 øre kosta det å sende julekort den gangen. Nå koster det nesten 100 ganger mer. Så er det jo også omtrent 100 år siden.

Julekort trenger ikke å være så avansert. Noen nøyer seg med en ferdigtrykt tekst. Andre skriver teksten selv. Noen skriver litt fra året som er gått. Andre nøyer seg med en kort lykkeønskning for jula og det nye året. Det spiller ikke så stor rolle det heller. Julekort er trivelig. Avsenderne av dette julekortet er forbilledlig. Med pen håndskrift står det:

Narvik den 20/12 - 20

en Glædelig Jul

og et Godt Nytaar

ønskes dig av

Mally og Jenny J.

Jeg ønsker det samme til dere!

Gavepryd / Gavefryd

Jeg liker gaver. Både å gi dem og å få dem. Og så liker jeg å pakke dem inn. Jeg takker konsekvent nei når butikkbetjeninga spør om jeg vil ha varene pakka inn. Den jobben vil jeg ha sjøl. For det første fordi jeg som sagt liker å pakke inn gaver. For det andre fordi jeg vil ha full råderett over papirvalg, band, merkelapp og alt som ellers måtte følge med. Jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste.

Her i huset er alle julegavene i boks for i år. Postens frist for julepost er nådd med god margin, og både jeg og eventuelle mottakere som måtte bekymre seg for beholdninga under treet på julaften kan slappe av. Det som blir spennende nå er om innholdet faller i smak. Jeg krysser fingrene for det.

Bildene: Den grønne døra er et løst dørblad jeg har stående på loftet på vent. Den har vært et eller annet sted i huset, men jeg vet ikke hvor. Grønnfargen var nok en gjennomgangstone her før. Stolen er en av tre gjenlevende, trolig fra fordums storhet. Man kan ane en slags utskjæring under alle lagene med maling på stolryggen.

Heklestria

Dette huset er uløselig knytta til hekling: Min oldemor heklet omtrent alltid, og det er knapt et barnebarn som ikke har fått en hekleduk eller flere i julegave herfra. Og hekling er gøy, det syns jeg også. Derfor syntes jeg det var veldig artig da Tante Monica bestemte seg for å legge ut ei ny oppskrift på snøkrystaller hver dag fram til jul. Det er adventskalender med mening, det!

Foreløpig henger jeg litt etter, men i dag er det søndag og god tid til hekling så i løpet av dagen regner jeg med å være ajour igjen. Jeg bruker heklegarnet Idena Maxi og heklenål nr. 2, det funker bra.

Ventetida over

Endelig er det 1. desember! Advent, altså. Og til alt overmål falt dagen på en laaang, deilig lørdag. Alle innkjøp til helga blei gjort i går, så hele dagen står til fri benyttelse for småpusling hjemme. Herlig. Advent betyr visstnok Herren kommer. Jeg er strengt tatt ikke så veldig opptatt av den delen av julebudskapet, men jula har i tillegg mange andre verdier som jeg synes er viktig.

Puslinga i dag har bestått i å henge opp julestjernene i vinduet. Mer korrekt ei julestjerne i loftsvinduet, og et julehjerte i kjøkkenvinduet, og noen stjerner på lerkekvistene i gangen. Og så har jeg hengt opp julekransen på døra. Ekstra tidlig i år, den blei nemlig helt avglemt i fjor så nå skal det bøtes på gamle synder. Selv om det er nå den egentlige ventetida begynner, er det alltid fint når advent kommer. Tradisjonen tro har vi barfrost og sandstorm, og da trengs det mer enn ett stearinlys for å varme kropp og sjel. Ettersom vi er noenlunde i rute med julegaver og annet som hører jula til, er det ingen grunn til å stresse sjøl om det er bare tre uker til jul.

Litt større arbeid måtte også til for å komme i den rette stemninga: Huset er for en gangs skyld nyvaska, kun badet gjenstår. Sånt er mannfolkarbeid her i huset, på mi arbeidsliste gjenstår kun å åpne den første luka på sanitetens julekalender. Og så skal jeg drikke masse te.

Ha ei fin adventstid!

Kakefredag

Hver fredag pleier vi å ha noe ekstra til halv-to-kaffen på jobb. Hver fjerde fredag er det mitt ansvar å bidra med dette ekstra. I det siste har jeg slått et slag for den gode gamle skuffekaka. Den har liksom blitt borte mellom cupcakes, cakepops og brownies.

Min bestemor i dalen pleide å bake ei lys skuffekake med karamellisert kokosmasse på toppen. Jeg husker den godt, den var nemlig så kjempegod. Ikke tørr, men mjuk og saftig. Og kokosen på toppen satte virkelig prikken over i-en.

Jeg hadde ikke min bestemors oppskrift for handa da jeg bakte, men fant ei som jeg tror er ganske lik på nettet (Google - kan ikke overvruderes).

Først lager man kakedeigen:

8 egg

600 g melis

- piskes godt -

500 g hvetemel

2 ts bakepulver

2 ts vaniljesukker

- siktes sammen og røres inn i eggedosisen -

100 g smør

1 dl melk

- kokes opp og helles i deigen -

Helles over i ei stor langpanne, og stekes nederst i ovnen på 180 grader i 20 - 25 minutter.

Deretter lages kokosmassen som skal has på toppen:

20 ss sukker

8 ss melk

250 g smør

250 g kokosmasse

- smeltes over svak varme og smøres utover den (halv)stekte kaka -

Settes midt i ovnen og stekes 5 - 10 minutter til massen er gylden.

Kaka blei omtrent like god som jeg ville huske, kanskje litt tørrere enn bestemors original. Jeg skal spore opp den opprinnelige oppskrifta, og regner med at den er enda litt bedre. Uansett falt kaka godt i smak på jobb, det var jo det viktigste.

Bildet: Figgjo TV-sett (også kalt frokostsett) i et mønster jeg mener heter Påfugl. TV-settene er kjempepraktisk når man har mange gjester, men ikke så stort bord.

Man tager en svigerfar...

Når man har et gammelt hus har man mest sannsynlig et gammelt vindu også. Minst. 

Gamle vindu har gjerne sett sine bedre dager. Er de hundre år gamle ser de kanskje sånn ut.

Og sånn. Det er med andre ord på tide med tiltak. Strakstiltak. Men når man har 27 vinduer er det liksom ikke bare-bare å sette i gang med det samme. Et kurs i antikvarisk istandsetting av vinduer kom imidlertid akkurat dette vindue til unnsetning. Kurset trengte egnede undervisningsobjekter, og dette vinduet blei funnet særs egna. Et utlån til et slikt formål var selvsagt helt i orden for min del.

Dermed blei den siste resten av gammelt kitt forsiktig fjerna av en andektig kursdeltaker. (Jeg ønsker meg ei sånn varmelampe til jul, forresten).

Gammel maling blei fjerna, og gamle hjørnebeslag blei pussa.

Til og med de gamle skruene blei tatt vare på. Stjerneskruer er fy-fy, torx enda verre.

Råtne deler blei bytta ut, glasset satt inn igjen, og karmen satt inn med linolje og kitt. Jeg må si at tatt i beraktning at det her er snakk om et kurs er det imponerende stor presisjon i arbeidet. Det er ikke mulig å se overgangen på annet vis enn fargeforskjellen mellom det nye og det gamle treverket.

Vinduet sto umalt fra før, men jeg ønska å ha det malt. Jeg måtte sjøl gjøre malejobben, som av litt forskjellige årsaker tok litt tid. Linoljemaling lukter godt, men tørker seint, er mi erfaring. Etter malinga kom den største utfordringa: Å sette vinduet inn i veggen igjen. Huff. Vanskelig. Men etter måneder med bare plast foran åpninga: Absolutt nødvendig.

Det er da det er godt å ha en pensjonert svigerfar som fremdeles holder spikervesten fra sin siste arbeidsgiver som sitt kjæreste klesplagg. Å sette inn et lite vindu er en smal sak for denne karen.

Med litt hjelp fra husets nestkommanderende var vinduet snart på plass.

Litt justering måtte til før åpningsvinduet [rettelse: min mor sier det heter slagvindu] blei helt samarbeidsvillig, men alt i alt gikk det veldig greit. Det syntes i alle fall fotografen.

Sammenligna med det første bildet er det ingen tvil om at istandsettinga har vært vellykka. Nå mangler bare litt fjerning av tape- og malingsrester, og selvsagt lister med samme profil som i resten av huset, så er vinduet helt perfekt.

Fint også fra utsida. Nå er det bare 26 vinduer igjen.