Etterlysning: Kristiania dørvriderfabrik nr 68

De originale dørvriderne her i huset er sjelden vare. Jeg har omtalt dem før, blant anna da vi henta fram messingen i den eneste vrideren som fremdeles var på plass på ei dør i første etasje. De er utrolig fine, men mange av dem har nok forsvunnet i årenes løp etterhvert som motene skifta og de blei erstatta av 50-tallsvarianten.

På inngangsdøra til kjøkkenet var det helt tydelige spor etter de gamle langskiltene når vi fjerna det som satt på. Siden vi har så få av disse, har jeg lyst til at de vi har skal få skinne i de rommene vi bruker. Derfor har vi bytta ut den eneste andre som var i bruk på ei dør på loftet med en annen variant som det er et eksempel på her. Den har også vært brukt her i huset, og er lettere å få tak i.

Ettersom det er litt forskjell på tjukkelsen på firkantpinnen som går gjennom døra på gamle vridere (9 mm) kontra nye (8 mm), og det var en nyere låsekasse i kjøkkendøra, måtte det en erfaren vinkelsliperfører til for å tilpasse pinnen.

Etter å ha både slipt og filt ganske lenge, passa omsider firkantpinnen gjennom låsekassen.

Jeg hadde ikke noe godt før-bilde. Uavhengig av det er det vel ingen tvil om at det er denne vrideren som passer best til døra og listverket. Nå er det tre slike som er på plass: Denne, en løs som lå på loftet er satt opp på den andre kjøkkendøra, og så har vi den som var på stua fra før.

På vedskjåen (!) sitter denne, som også skal få komme inn i varmen om ikke så lenge. For meg er det vanskelig å forstå at man ikke syntes mer om disse vriderne i si tid. Samtidig er det jo ingen tvil om at moten har en sterk kraft også i dag, og i lys av det kan man jo forstå det. Takk og lov for gjenbruk, da.

Den siste var vi så heldig å finne på internett i fjor høst. Vi måtte kjøpe hele døra, og det har vist seg nesten umulig å få den skrudd av, men vi jobber med saken.