Gamle hus = kalde hus?

Siden midten av januar har vi hatt et stabilt, kaldt vær her hos oss. Gjennomsnittstemperaturen på dagtid har ligget rundt 10-12 minusgrader i omtrent to måneder, og det har ikke snødd mer enn omlag fem centimeter i samme periode. Den snøen vi hadde fra før har sakte men sikkert forvitra bort, så rundt dørene her har det nesten vært snøfritt. Det er ganske uvanlig på denne tida av året. Enda mer uvanlig er det at isen har lagt seg tjukk på fjorden utenfor huset. Det har visstnok ikke skjedd siden 1985.

Et veldig vanlig spørsmål hver vinter er Har du det kaldt i huset ditt? Svaret er i grunnen nei. Det er sjelden jeg fryser når jeg er hjemme. Ikke tror jeg at vi bruker spesielt mye mer strøm eller ved enn andre heller. Men det er selvsagt ikke som å bo i et hus bygget i 2017 heller. Akkurat det tenker jeg at det er viktig at man er klar over hvis man har lyst til å bo i et gammelt hus. Hvis man elsker å gå barbeint og i singlet hele året, bør man kanskje heller bygge seg et nytt hus i sveitserstil.

Dette huset består av solide tømmervegger. De har den fordelen at de magasinerer varme, så når huset er i normal bruk holdes innetemperaturen stabil. Vi klarer oss for det meste med strøm til oppvarming, men på ekstra kalde dager bruker vi vedovnen på kjøkkenet. Da er det som oftest nok med 3-4 bjørkekubber, og så er temperaturen godt over normal innetemperatur. Det som påvirker innetemperaturen mest, er dersom det er kraftig vind ute. Da faller temperaturen med noen grader hvis vi ikke fyrer. Den åpenbare årsaken til det er at huset ikke er hermetisk tett.

At vi ikke fryser her i huset, handler nok delvis om innstilling og delvis om enkle praktiske tiltak. Her er noen av faktorene:

• Vi (i alle fall jeg) bruker sandaler eller ull-lester innendørs på den kaldeste årstida. Det er naturligvis kjøligere på golv det ikke er lagt inn varme i, men for noen hundrelapper får man et par sandaler som effektivt fjerner problemet med kalde tær.
• Vi har tettet trekken rundt alle vinduene. Trekk er den viktigste årsaken til varmetap, og vi merka kjempestor forskjell på kjøkkenet etter at papirremsene var på plass.
• Vi aksepterer at det er forskjell på sommer og vinter. På vinteren har vi det litt kjøligere i f.eks. yttergangen enn på kjøkkenet. Det er sjelden vi tilbringer spesielt mye tid i gangen, så hvorfor skal det være 22 varmegrader der til enhver tid?
• Vi lukker dørene etter oss. Altså dørene mellom de varme rommene og de litt kjøligere rommene som gangen og soverommet.

Er det minus 24 og vind ute (det har hendt), kan det være småkjølig inne når vi kommer hjem fra jobb. Da kler vi på oss en ekstra genser, legger et par kubber ved i ovnen og lager en kopp te mens vi venter på at innetemperaturen skal stige igjen. Med ei god bok attåt er det jo egentlig bare litt koselig.