Når materialene lever

Når vi skal kle ei innvendig flate her i huset, er det opplagte valget trepanel som vi sjøl maler med pensel. Ferdigmalte veggplater i huntonit med panelstruktur er og blir etter mitt syn helt feil i et hus fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til at trelast etter vår erfaring blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i kan det faktum at det er et levende materiale av og til by på en ikke ønsket effekt, nemlig tørkesprekker.

Vanlige tips for å unngå slike sprekker, som vi har fått noen steder på spiskammerset, er å male panelet med i alle fall ett strøk før det settes opp. Det krever at man har et egnet sted å male og tørke mange lengder med panel. Andre mener at man skal sette opp panelet og la det stå å tørke noen år før man maler det, men hvem i all verden synes at det er ei god løsning?

Her om dagen leste jeg en liten artikkel i lokalavisa om nettopp tørkesprekker. Der anbefaler en malermester å male treverk i januar, februar og mars fordi det akkurat nå er på sitt tørreste i hus og hytter. Vi varmer opp inne samtidig som det er kaldt ute, og den lave luftfuktigheta innendørs fører til at treverket trekker seg sammen. Nå er det ikke alltid at det passer så godt for oss å vente med all malinga til vinteren (man må smi mens jernet er varmt), men jeg tenkte i alle fall at jeg kunne gå over tørkesprekkene på spiskammerset før det blir påske. Har det på lista, altså.