Liste(u)lykke

Det finnes mange typer lister: Handlelister, ønskelister, oppgavelister, pakkelister...  Det finnes til og med egne blogger om listeskriving. På jobb er lister en absolutt nødvendighet dersom alle de ulike arbeidsoppgavene og fristene jeg har i løpet av ei uke skal bli huska. Her hjemme holder jeg meg stort sett til handlelister og ei og anna pakkeliste når det står en reise på programmet.

I tillegg er det én type lister som blir brukt, og det er oppgavelister knytta til oppussing av de enkelte rommene i huset. Den setter jeg opp før vi starter på et prosjekt. Punktene er litt avhengig av hva som må gjøres i hvert enkelt rom, men er stort sett ganske like.

Vi hadde helt fint klart å gjennomføre ei planmessig oppussing uten ei sånn liste, det er ikke dét. Grunnen til at jeg likevel setter dem opp, er at de bidrar til å motivere. Etterhvert som ett og ett punkt kan krysses av, viser lista at vi er på vei - den rette veien.

Akkurat nå er det stort behov for påfyll av motivasjon og positivitet, og da er det greit å kikke over listene og eventuelt sette opp nye. Gjennomgangen viser at det på to av rommene kun gjenstår ett og to punkter. Så lite og samtidig så mye. Soveromsdøra som skal skiftes i mellomgangen står klar, den mangler bare ny karm. Den avtalen blei gjort med en lokal leverandør 3. november, og han lovte at han skulle ha den klar før jul. Akkurat sånt er lite motiverende, men skal jeg få det vekk fra lista må jeg bare ta meg på tak og ringe ham for å purre. (Og bare en tanke: Hadde han hatt ei oppgaveliste hadde han kanskje klart å holde det han lover til folk.)