Null hull

 

Sammenlikna med i fjor sommer har det blitt gjort lite arbeid på hjemmefronten i år. Nå har høsten vært her ganske lenge allerede, og før man vet ordet av det vinteren på døra med den første snyen. Det var med andre ord på tide å ta tak.

Da vi pussa opp badet valgte vi å snu vinduet, som før var liggende, til et stående vindu. Det ga oss større plass til dusjen, men samtidig et hull i veggen på utsida. Åpninga har bare vært dekket av ei treplate siden den gang, og jeg har faktisk fått spørsmålet om det er knust.

I dagens verden der alt skal være lettvindt for folk var det faktisk ikke bare-bare å forlange de dimensjonene vi trengte på panel hos en hvilken som helst trelasthandler, i alle fall ikke om vi skulle ha dem ubehandla. Ettersom vi maler med linoljemaling var vi usikre på om den ferdige grunninga og malinga går overens, så vi måtte lete litt ekstra.

Etter en omgang med malekosten i formiddag var det knapt mulig å se at det var nytt panel på deler av veggen. Når vi får på et par strøk med maling enda kommer det ikke til å være synlig i det hele tatt. Den "sømmen" som kan skimtes øverst i venstre hjørne er trolig spor etter det gamle inngangspartiet som var her før, den gangen badet var en gang.

Tommelen opp for oss - nå kan vi stryke dette punktet av Å gjøre-lista.