Skattejakt

Stueprosjektet skrider fram i passe fart. Akkurat nå føler jeg meg sånn passe løsemiddelskadet etter å ha malt begge stuevinduene med god gammeldags oljemaling. Det viste seg nok en gang at de kvite karmene jeg engang hadde ikke var så kvite likevel. Nå ser alt så meget bedre ut.

Å se på maling som tørker er som kjent ikke så inspirerende. Jeg har derfor vært på skattejakt i stedet. Denne gamle dørvrideren, eller dørhandtaket som vi sier her, sitter på ei av de to stuedørene. Den andre døra har et mer moderne dørhandtak i bakelitt, og det taper selvsagt den estetiske kampen mot det gamle. I alle fall på gamle heltredører med speil. Alt har sin tid.

Jeg skulle med andre ord gjerne hatt flere av den gamle typen. Noen søk på nett og henvendelser til forhandlere av gamle bygningsdeler har så langt ikke gitt resultater. En skattejakt ute og inne i min oldemors hus gir tilsammen fire av den samme typen som i stua, i tillegg til to andre. De fire kan selvsagt redistribueres litt, men med nesten tjue dører til sammen i hele huset holder det jo ikke. Så da fortsetter jakten.

På et av handtakene er det stempla inn Kristiania dørvriderfabrikk, og tallet 68. Det er faktisk forløperen til mer kjente TrioVing. Fabrikken blei etablert i 1864, og skrives Christiania dørvriderfabrik overalt der jeg har lest. Fabrikken blei først solgt til Christiania laasefabrik i 1899 og skiftet da visstnok navn til Christiania Dørvrider og Laasefabrik. Om dette også gjorde seg gjeldende for merkinga vet jeg ikke. 

Varemerket "Trio" blei registrert i 1908. Om det betyr at man samtidig endra merkinga av produktene sine vet jeg heller ikke. Uansett har jeg en gryende mistanke om at huset kanskje er noen år eldre enn 1912 som jeg tidligere har gått ut fra, og dersom dørhandtakene er produsert senest 1908 så stemmer det forsåvidt godt overens med det bildet.

Nummer 68 er nok produktnummeret. Det er laget flere reproduksjoner av dørvriderfabrikkens produkter, men så langt har jeg ikke funnet noen nummer 68. Så jakten fortsetter.