Når katten er borte...

Hvis du ikke holder katt, holder du mus sier de i Finland. Det har dessverre vist seg å gjelde i min oldemors hus også. For ei tid tilbake la jeg merke til at noen hadde forsynt seg av brødskalken som lå i matavfallsdunken i kumskapet. Ved nærmere ettersyn viste det seg også at det som tilsynelatende så ut som te-grugg heller var fordøyde rester av den samme brødskalken. En rimelig utrivelig oppdagelse.

Med slike gjester i kumskapet må jeg innrømme at veien var kort fra fredsæl huseier til blodtørstig bøddel. Skjønt blodig har det egentlig ikke vært. Med innebygget erfaring fra 75 års patentert produksjon har RAPP-fella vist seg å være temmelig effektiv. I følge reklamen er den i tillegg både hygienisk og håndterlighet. For ikke å snakke om miljøvennlig.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes, men innrømmer glatt at jeg har liten evne til innlevelse i muselivet, ei heller føler jeg noen sorg når et nytt liv har gått tapt innenfor kumskapets tre vegger og to dører. Det er nemlig mer enn nok igjen der de kommer fra. Ute er eiendommen mer eller mindre perforert av musehull, i hver ei lita bakkesida og under hver ei lille skjærtue. Klok mus veit seg meir enn eitt hol, visstnok. Ugh!

Uansett - foreløpig leder jeg kampen. Det har vært stille i kumskapet lenge nå.

Blå søndag

En blå søndag er absolutt å foretrekke framfor en blåmandag. I dag er det akkurat passelig kaldt og akkurat passelig mye sny.

Leik ikke med fyrstikker

Temperaturen er mer under enn over null for tida, og det har allerede blitt fyrt mye i vedovnen på kjøkkenet. Det kommer nok til å gå med mer enn ei eske fyrstikker, men med Nitedals hjelpestikker kan man fyre med god samvittighet. For hver eske som blir brukt går 3 øre til Hjelpestikkefondet. Ikke så mye, egentlig, men med tanke på at Nitedals er omtrent enerådende på fyrstikkmarkedet antar jeg det blir noen kroner i løpet av ett år.

De små eskene har tydeligvis vært sett på som høvelig oppbevaringsplass til småtterier her i huset, for det ligger noen generasjoner fyrstikkemballasje rundt omkring på på loft og bod. Hva som utgjør den store praktiske forskjellen på ei bruks-eske og ei lomme-eske må jeg si at jeg ikke helt skjønner, men ellers er det tydelig at man er godt fornøyd med motivet. Det er nemlig ikke endra nevneverdig på de årene som er gått mellom 1 og 3 øre.

I utgangspunktet var det fyrstikkpikene som skulle nyte godt av Hjelpestikkefondet, deretter blei slagordet Til beste for barn og eldre. Hva pengene går til i dag vet jeg ikke. Det er det Lucy Smith og en liten jury som bestemmer.

Uansett, gode formål eller ikke, man skal ikke leke med fyrstikker. Følgende lærerike historie begynner på side 10 i den etterhvert velsiterte kladdeboka:

“Leik ikke med fyrstikker

Ivar og Ester var heime aleine. De morte seg med og tegne katter og hunder. Om ei stund fant de fram fyrstikker. Først laga de hus og gater. Det var morosomt. Så gjorde de bål som de tente på. (fortsett side 12)

Men før de visste av det var alle avisene på gulvet i brann. (fortsetter side 13)

Ivar og Ester sprang ut av huset og ropte om hjelp. Men da var det forsent å slokke ilden. Og da far og mor kom heim, sto huset deres i lys lue. Hvert år brenner det opp mange hus her i Norge fordi att barna leiker med fyrstikker. Disse husa koster tilsammen mange millioner kroner. Derfor må du ikke leike med fyrstikker.”

Absolutt moral verdt å få med seg, det der.

Skodd for enhver anledning

Loftet her i huset har som kjent holdt mange skatter tørre gjennom årenes løp, blant anna ei relativt stor samling med gammelt fottøy. Dette paret med lærstøvler er blant dem som har blitt tatt vare på. Jeg skjønner hvorfor, for dette er ikke Made in Hong Kong. Støvlene er handsydd av tjukt lær. Faktisk er hele støvelen lær, også sålen som er festa med små plugger tett i tett hele veien rundt på undersida. Støvlene når til godt opp på leggen, og har to praktiske hemper på innsida slik at de skal være lettere å dra på seg. Skaftet er litt høyere foran, og selve skoen er temmelig romslig med plass til tjukke lester inni.

Ettersom slike gamle lærstøvler var på moten lenge før mi tid er jeg ikke helt sikker, men jeg tror rett og slett det er et par gamle røyserter. De skulle holde fiskerne varme og tørre på beina i all slags vær, og var i bruk helt til gummistøvlene gjorde sitt inntog en gang på 30-tallet. Hvem som har eid disse, og hvor lenge de var i bruk, vet jeg ikke. Det hadde vært artig og visst.

Jeg har funnet flere interessante forklaringer på navnet. Ordhistorikere mener at ordet trolig kommer fra ordet riusse eller reusse som betød russer på middelalderens høytysk. Ordet skal visstnok også ha hatt betydninga skomaker på det samme språket, noe som jo høres ut som ei like god forklaring. Fiskerne som brukte støvlene hadde imidlertid ei helt anna forklaring på ordet: Støvlene ble kalt røyserter rett og slett fordi de kunne stå opprøyst av seg sjøl.

Jeg velger nesten å tro på det siste. Nå er støvlene nemlig temmelig stive, men i sin tid blei de nok impregnert med datidens kvalitetsprodukter for et vannfast og mykt resultat - tran, tjære og talg. Jeg tenker det holdt tåfislukta i sjakk.

Tidelibom

Det snyr. Masse. Julestemning!

På bærtur

I motsetning til sommeren har høsten vært fin. Jeg er ikke noen stor bærplukker og det begynner dessuten å bli seint på høsten for noen bær, men det fine været frista likevel til en tur ut i lyngen med den gamle bærplukkeren i sekken. Plukkeren er trolig av 50-tallsmodell, det var i alle fall fra den tid og ut at disse blei et vanlig hjelpemiddel under matauken på høsten.

Nå skal det innrømmes at det ikke blei mange bær i plukkeren, og slett ingen i spanna. Det lille jeg fant på turen fylte knapt den lille koppen jeg hadde meg meg. Turen blei omtrent så effektivt gjennomført som i den lille snutten her, fra den gamle kladdeboka fra loftet:

“På tur

Einar og Aud skulle en dag oppi lia og plukke bær. De skyndte seg opp i lia og de kom til tuer som var fulle av store bær. Einar ville kikke i ett reir, men huska på at han ikke skulle røre reira til fuglene. Om ei stund fikk de se ei geit og to killinger. De gikk heim med korgene fulle av bær som mor skulle koke til saft og syltetøy.”

Jeg hadde riktignok ikke så mange digresjoner underveis, ei heller så fulle korger. Men godt smakte det.

Å se ting fra en annen side

Noen gang kan det være fint å se ting fra den andre siden - få et nytt perspektiv på sakene. Se østsiden av fjorden fra vestsiden, for eksempel, en blankstille dag på fjorden. Da ser man for eksempel hvilken kvit perle på jord man faktisk kan kalle sin.

Det er høst

Det er ingen tvil: Det er høst. Et dansk ordtak sier Den som sover om høsten, skal sulte om vinteren. Det var med andre ord best å komme seg ut av pysjamasen og ut i hagen i formiddag, selv om jeg ikke har så mye som skal høstes. Været er fantastisk: Vindstille og klart, og ikke minst: 14 varmegrader.

Jeg fikk meg en aldri så liten overraskelse da jeg kom på sørsida av huset. Der var nemlig flere trær plutselig hugget og kvistet. Etter å ha klødd meg i hodet noen minutter kom jeg på at det nok var det lokale kraftselskapet som hadde vært på ferde med linjerydding. Det verste er at det nok er ganske lenge sida, ut fra fargen på det visna løvet å dømme. Snakk om å følge med...

Høsten og haren har i fellesskap gjort kort prosess med de fleste av potteplantene ute i hagen, så jeg bestemte meg for at dagene for blomsterpryd var talte for i år. Nå er alle pottene tømt og satt på vinterplassen sin i skjåen.

Hagemøblene har jeg imidlertid gitt en utsettelse, det ligger an til en fin høst og mange muligheter for en liten kopp te på nyplatten enda. Akkurat nå, for eksempel.

Årgangsvin

Nok ei gammel flaske fra den nypussa samlinga fra mørkeloftet. Også denne ei av Vinmonopolets gamle slagere, type Bordeaux Rouge. Det dreier seg altså ganske enkelt om en rødvin fra Bordeaux-distriktet i Frankrike.

Jeg vet med sikkerhet at flaska ikke er yngre enn 1956. Da skifta nemlig Vinmonopolet logo. Den logoen som kan ses på denne etiketten er den opprinnelige, den som blei introdusert samtidig med Vinmonopolet i 1922. Ringen med en V inni blei visstnok på folkemunne kalt ringve.

Slik jeg har forstått det blei vin den gang importert på bulk og tappet her i Norge, og det er vel antakelig derfor vinen ikke har en mer personlig etikett enn som så. Men samtidig: Trenger det å være så mye dill da? Jeg tipper at de som kjøpte denne flaska ikke hadde tenkt å gi terningkast for aroma eller bouquet uansett.

Ta en globoid

Etter tre dager med feber og hoste passer det utmerket å finne fram ei gammel eske med Globoid. Eska er fra 1978 - altså nesten på min alder - men det opprinnelige innholdet har nok stillet noens smerter for mange år sida. Grunnen til at akkurat denne eska har overlevd her i huset er nok at den nå huser delene til et ødelagt armbånsdsur, antakelig min oldemors.

Produsenten Nyegaard & Co fikk visstnok hjelp av en konditor (!) med erfaring fra dropsbransjen (!!) da de i 1913 klarte å finne opp en tablett med acetylsalisylsyre som holdt seg hard i emballasjen men løste seg opp når den havna i magen. Deretter satsa firmaet steinhardt på markedsføring, og i løpet av de kommende tiårene blei slagordet Ta en Globoid nordmenns løsning på alt fra hodepine til tunge depresjoner. I 1957 blei det solgt 145 millioner Globoid-tabletter her til lands.

Nå til dags selges det bare noen få millioner. Men jeg lurer nesten på om jeg skal få tak i en pakke. Eska lover nemlig at et par tabletter lindrer både hodepine, tannpine, forkjølelsesubehag og giktplager. Og alle som har hatt real influensa vet jo at da kjennes det ut som om man er ramma av - minst - alle disse symptomene på en gang.