Helgespecial

Loftsbjelkene har holdt på mange hemmeligheter de siste tiårene, blant anna ei fin samling med gamle flasker. Ikke minst er de med etikettene i behold artige. Og det burde vel passe bra å presentere noen av Vinmonopolets gamle slagere en lørdagskveld: Karveaquavit, Brandy Special og Krydret Brennevin.

Jeg har funnet ut at flaskene kanskje er fra krigens dager. Det var i alle fall da et par av disse sortene blei introdusert på markedet. I følge Norsk krigsleksikon var man nødt til å holde av alle potetene til matproduksjon under krigsåra. Det var selvsagt dårlig nytt for spritindustrien, men ei lovendring gjorde det mulig å bruke sulfittsprit som basis for drikkevarene. Sulfittspriten var et biprodukt ved celluloseproduksjon, og på folkemunne fikk den da også betegnelsen tresprit. Etterhvert ble sulfittspriten det eneste norskproduserte brennevinet i handelen, og merker som Borgerakevitt, Karveaquavitt, Krydret Brennevin og Dobbeltrenset Brennevin blei introdusert. Selv om trespriten som teknisk produkt visstnok var helt på høyde med potet- eller druebasert sprit hadde den et dårlig rykte på seg. (Det kan jeg i grunnen forstå. Selv foretrekker jeg i og for seg også potetene mine ferske...)

På tross av sitt rykte utgjorde trespriten lenge etter krigens slutt hoveddelen av Vinmonopolets egen brennevinsproduksjon, faktisk helt fram til 1970-årene. Helt sikker på alderen til flaskene kan jeg altså ikke være. Det eneste jeg er helt sikker på er at de er tomme.

Skolestart

I disse dager er det skolestart for elever og lærere. Denne fine lille sekken dukka opp under loftsbjelkene da vi rydda i 2006. Siden har den stått på loftet, men nå passa det bra å ta den ned for å gi den en grundig vask. Med motiver av trafikkonstabler og vegskilt, og tekster som fare, forsiktig, vent er den relativt pedagogisk i seg sjøl.

Sekken har i sin tid tilhørt en liten gutt som har bodd her i huset. Navnet har nok mamma eller pappa skrevet med sirlige kulepennbokstaver på en lapp under lokket. LMD står det, på den stipla linja der produsenten Turi produkter under teksten Denne skolesekken tilhører har gjort plass til den stolte eiers navn. På baksida har ei søster skrevet navnet sitt, AL, med blyant - helt sjøl. Kanskje litt misunnelig på den fine sekken?

Om den lille gutten syntes det var stas å gå på skolen eller ikke, det vet jeg ikke noe om. Jeg syntes i alle fall det var veldig stas. Særlig matematikk. Og særlig når jeg og venninna mi regna fortere enn alle de andre og måtte få ekstra regnehefter med vanskeligere regnestykker. Alle skolebøkene mine fra den tida har fram til nå ligget på et annet loft et annet sted, men har nå fulgt etter meg hit til oldemors hus. De er ganske artige å bla igjennom; det var på den tida 2 + 2 faktisk blei 4.

Kall meg en krakk

En krakk som denne finnes sikkert i mange gamle hus.

I sin tid blei den kanskje laga for å tjene et bestemt formål, kanskje som sitteplass for husmorarbeid på grovkjøkkenet. Der sto den kanskje i noen år, nylaga og med skinnende brun maling. Den utførte kanskje sin tjeneste vel, og etterhvert som malinga blei slitt blei den kanskje malt på nytt, kanskje med fin blå maling.

Årene gikk, og kanskje kom ei ny tid. Kanskje var det ikke lenger bruk for krakken. Kanskje blei den avløst av en ny, en mer moderne en, med stålrørbein og skaitrekk på setet. Kanskje blei den henvist til et annet rom, en annen tjeneste, kanskje som sagbenk på snekkerboden på loftet. Kanskje sto den der i mange år, og fikk mange hakk og sår. Så blei den kanskje stående aleine, ubrukt. Lenge.

Helt til det kanskje kom noen og tok den ut, ut i gresset, ut i sola.

Fiinbecks skrekk

Jeg legger ut det foreløpig siste bildet i føljetongen av kjøkkenredskaper i dag, to gamle kjevler funnet henholdsvis i matboden og i vedskjåen (!).

Kjevler kommer vanligst i tre varianter har jeg forstått; glatt, med ruter og med riller. Skikkelige bakstekjerringer vet selvsagt hvilken kjevle som er best egnet til ulike formål. Jeg vet bare at jeg helst bruker den glatte til pizzadeigen.

Uten sammenheng for øvrig passer det å nevne at kjæresten kommer hjem på skiftfri i dag. Det betyr at skattejakten fra loft til kjeller stilles i bero noen dager.

Hjerte for vafler

De fleste liker vafler. I følge mer eller mindre sikre kilder stammer navnet vaffel fra det tyske wafel som betyr vokskake. Rutemønsteret som finnes i de fleste jern skriver seg helt tilbake til 1200 - 1300-tallet og skal være laga etter modell fra bivokskakene i bikuben. Jeg er villig til å godta den forklaringa.

Når jeg en sjelden gang lager vafler pleier jeg å bruke oppskrift. Det er ikke noe jeg nødvendigvis har reklamert så mye med, ettersom det aner meg at det anses som svært lite husmoraktig. Stor var derfor lettelsen da jeg oppdaga at Alma og Alette har tatt med ikke mindre enn tre vaffeloppskrifter i sitt utmerkede verk Mat og Husstel; alminnelige vafler, finere vafler og fløtevafler. Såvidt jeg kan se består hele forskjellen mellom de to førstnevnte i om vaflene inneholder egg eller ikke (!?!).

Alma og Alette har nok stekt vaflene sine i et slikt jern som jeg henta inn fra skjåen her om dagen, de anbefaler nemlig vending av jernet “saa at vaflerne blir pent gulbrune paa begge sider”. En del av de andre tipsene til stekeprosessen var imidlertid mer overraskende, hør bare:

“Naar vaffeljernet er varmt, smøres det godt med en fet fleskesvor eller fett indviklet i et tøistykke.”

Sant å si tror jeg de har slutta å selge fleskesvor på S-markedet. Dessuten tror jeg mitt eget vaffeljern er smørefritt. Like greit, syns jeg...

Ulovlig ved kjøp og salg

I disse dager bakes det mye her i huset. I den anledning passer det bra å vise fram min oldemors velbrukte tresleiver og annet utstyr som har vært med på mer enn ett tiår på kjøkkenet. Det er riktignok ikke alt på bildet som har vært i bruk de siste dagene, men fine ting er det uansett.

Etter krav fra Justerverket i Norge skal alle målebegre og husholdningsvekter som avviker iøynefallende fra de justerbare mål bære angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted. Det er intet mindre enn Forskrift om justering som fastslår dette, vedtatt med hjemmel i Lov om mål og vekt av 1946. Derfor har så mange målebeger av den typen som ses midt i bildet denne teksten innprentet i godset. Nå hadde jeg uansett ikke tenkt å begynne med salg, men verdt å merke seg er det jo likevel.

Plattheter

Den ekstra oppmerksomme vil legge merke til to ting på dette bildet:

1. Veggen omtalt i blogginnlegg 9. juli er ikke helt ferdigmalt enda.
2. Det har kommet en spiller ny platt ved siden av trappa.

Forklaringa er (stort sett) som følger:

1. Regn, regn og atter regn...
2. Ferdigtenkt idé, ferdigkjøpt material og ledig hjelpesnekker.

Nå skal det sies at heller ikke platten og den kommende leveggen er helt ferdig enda. Førstnevnte fordi vi mangla fem lengder impregnerte bord. Sistnevnte fordi den ikke er riktig klar fra tegnebordet enda.

Terassebeisen - farge Skimmergrå - er imidlertid klar og venter på at fuktigheta i treverket skal nå et nivå under 20%. Neste år en gang...

Sommerferie til Mg-

Da taket skulle skiftes her i 2006 var det nødvendig med ei opprydding på loftet før arbeidet kunne ta til. Innerst inne under bjelkene dukka det opp ei lita kladdebok på 16 blad. Det er tydeligvis ei norskbok, men den er så preget av tilværelsen under takbjelkene at det ikke er mulig å lese noe navn på forsida. Jeg tipper boka har tilhørt en ikke altfor gammel gutt, for ganske mange år sida.

I tillegg til øvelser der subjekt, predikat og objekt er nøyaktig og korrekt utpekt i setninger som Han hadde med seg stang og angel, inneholder boka noen stiler, deriblant en riktig fin liten sommerferiehistorie. Den passer jo bra i disse dager.

"Hvordan hadde du det i sommerferien?

Sommerferien er en morsom ferie. Da juli kom, kunne vi bade og det var morsomt kan du tru, vi leikte med lekebåtene våre så lenge sola var oppe. Når sola gikk ned ble nordavinden kald og vi måtte slutte og bade. Neste morgen var det kaldt vær til middag. Så blei det overskya og da kunne vi ikke bade mer i sommer. Så blei det så kaldt, så kaldt at vi måtte hyre på oss mer enn vanlig. Nå kom august med litt varmere vær. Men ikke så varmt at vi kunne bade i sjøen. Men sommerferien var enda ikke slutt. Da blåbæra var moden gikk mamma og jeg og plukka bær, vi sanka så lenge vi såg. Så måtte vi leite etter krøttera, så vi fikk melk. Vi lette, og lette. Til slutt fant vi dem nedenfor Nürnberg i skogen. Da vi kom hjem var klokka åtte så vi måtte skynde oss inn med bæra. Så måtte jeg hente en sekk ved så vi fikk tenne i ovnen. Alle var borte så det var ingen varme i ovnen."

En slik ferie står altså til Mg-. Men spør du meg burde alle feriehistorier som inneholder setninger som Men sommerferien var enda ikke slutt stå til Sg+.

Høyt henger han...

... men humøret er upåklagelig. Det er fin fredag, og tid for å gi min oldemors hus et ansiktsløft på fasaden mot sjøen.

Man tager 10 liter linoljemaling farge Morgendis, 1 stk stor pensel, 1 stk skikkelig lang stige og 1 stk snill mann uten høydeskrekk.

Selv kan man puske i lavere luftlag med 1 liter kvit vindusmaling, 1 stk liten pensel og 1 stk kortere stige.

Til sammen blir det veldig bra. Vi blei ikke riktig ferdig i dag, men allerede nå begynner huset å se ut som et friskere og mer fornøyd hus. Før og etter-bilder kommer.

Godt skodd

Jeg vet ikke om det sier mest om meg eller om sommeren i Nord-Norge, men det er uansett først i dag at jeg har pakka bort vintersko og henta fram de mest sommerlige sommerskoene.

Milepælen illustreres med to par av min oldemors sko. Skoene er både pene og gode å gå i, jeg har faktisk brukt de kvite en gang. De brune proklamerer stolt at de er norske. Nærmere bestemt av typen Dr. Buhl original, binnsåle lær, overdel skinn.

Godt skodd, altså.