Tida med pålagt hjemmekontor åpner for noen nye muligheter også. Etter en plutselig innskytelse bestemte jeg for å teste ut surdeigsbaking. Det er ingen mangel på gjær her i regionen, men sånt er jo likevel kjekt å kunne. Jeg starta med denne surdeigsstarteren som både bobla og lukta som forventa. Imidlertid blei det første forsøket på selve brødet ikke noen suksess. Det hevde rett og slett ikke godt nok, eller lenge nok, og blei tilnærma rått inni.
Kanskje var det ikke futt nok i starteren, så jeg prøvde på nytt med ei ny oppskrift som la opp til lengre hevetid og da blei resultatet så meget bedre. Jeg brukte litt andre grove meltyper, men det fungerte likevel godt. Nå kan det bare bli gjærmangel for min del, for så lenge sosial distansering er nøkkelordet er det mer enn nok av tid til å vente på at deigen skal heve.
Jeg har lest om surdeiger flere steder, men har funnet ut at jeg ikke kan gjøre alt.
SvarSlettHer var det faktisk tørrgjærmangel, men jeg har et såpass lager at det hadde ikke noen betydning for meg.
Har funnet ut at baking med surdeig ikke er noe som er kjapt gjort, men artig å prøve er det. 😊
SlettSå spennende, Maria, og det ser jo nydelig ut!
SvarSlettDet blei riktig smakfullt. :)
Slett