Da vi rydda mørkeloftet for fem - seks år sida for å gjøre klart til takrenovering dukka dette lille skrinet for lappesaker opp. På eska sto det to navn. Et jentenavn og et guttenavn. Rundt navnene var det rissa inn et hjerte med pil gjennom.
Av hensyn til de involverte har jeg retusjert påskriften litt, men jeg kjente igjen navnene. Den unge damen leide rom her i huset en gang på slutten av femtitallet. Den unge mannen gjorde antakelig sine hoser grønne omtrent på samme tida. De blei gift i 1962 og er det fremdeles.
Skrinet er tomt for lappesaker i dag, men fullt av minner. Derfor bestemte jeg meg for å levere det tilbake til de to som en gang eide det. Hun som hadde hatt behov for lappesaker kjente straks igjen sin egen håndskrift.
Hjertet og navnet på den unge mannen derimot hadde hun ikke skrevet, det var hun sikker på. Det fikk to av mine gamle onkler skylda for. De var tydeligvis ikke ukjente med den slags fantestreker da de var på den alderen. Skal tro om de husker det i dag?
Artig ed slike ting som dukker opp og setter minnefunksjonen i gang... Morsomt du fikk levert det tilbake til eieren og morsomt med de to røverne som tydelig har senset kjærlighet i lufta!
SvarSlett...så søt historie...de blei rett og slett "lappa" sammen den gang da...koselig.
SvarSlettØnsker deg ei fantastisk helg.
Klem fra Kristin
Ordentlig koselig historie. Artig!
SvarSlettSå artig det måtte være for henne å få den tilbake :-))
SvarSlettHa ei fortsatt fin helg :-)))