Nattbordet ferdig

Det lille nattbordet som har stått umalt i så mange år er endelig ferdig. To tynne strøk med linoljemaling i fargen Silvergrå var alt som skulle til. Det som tok lengst tid var egentlig å vente på at hvert strøk skulle bli tørt, siden jeg ikke har så høye temperaturer inne på det som for tida fungerer som malerom. Jeg var litt i tvil om hvilke beslag jeg skulle bruke, men endte til slutt på disse.

Håndtaket på skuffa er det originale som var på da jeg fikk nattbordet. Jeg hadde skrudd det av da jeg fjerna malinga i si tid, men var ganske sikker på at jeg hadde det et sted likevel. Og joda, det lå faktisk akkurat der jeg trodde det skulle være (utrolig!). Det hadde minst tre lag med maling, og en bulk eller to, men blei helt fint når vi fikk bort all malinga. Siden det ikke var noe beslag på døra, brukte vi en gammel isolator fra huset her.

Det skal få stå på gulrommet, der det har stått i det siste. Gult og grått er faktisk veldig fint sammen. Døra inn til rommet er også grå, i en mørkere tone, og jeg synes det blir bare finere og finere. Nattbordet har fått midlertidig selskap av ei klappseng med et løst hodegjerde bak, i påvente av at jeg får ut fingeren og kjøper ei bedre gjesteseng hit. Planen er ei smal dobbeltseng sånn at vi får plass til to ved behov.

Brannsikkerhet

Vi er inne i en langvarig kuldeperiode, og det er ikke så attraktivt å gjøre malejobbene jeg har på lista. Det er bakdelen med å ha et hus der det ikke er innlagt strøm i alle rom enda. I stedet har jeg pusla med annet mens jeg med jevne mellomrom har lagt en liten kubbe ved inn i vedkomfyren på kjøkkenet. Jeg leste et innlegg på en annen blogg her om dagen som fikk meg til å tenke litt på brannsikkerhet. Både fyring i ovn, ekstra bruk av elektrisk oppvarming og kveldskos med stearinlys bidrar til å øke brannfaren bittelitt. I et så stort hus som dette har vi plassert ut flere brannslukkere og branntepper. De er kanskje ikke så pene, men de kan vise seg å bli nyttige.

I tillegg har vi mange brannvarslere, både i tilknytning til soverom og i oppholdsrom. Etter nyttår har både batteriskift, og det å henge opp noen nye på loftet vært på gjøremålslista. I og med at huset har tre utganger, og alle som måtte befinne seg på loftet har minst to mulige utveier i tilfelle brann, har vi ikke vurdert branntau eller -stiger enda. Loftet er til vanlig veldig lite i bruk, men dette kan jo være et punkt å vurdere for framtida.

Vi kjenner til to-tre brann-tilløp her i huset. Det ene kunne vi se spor etter inntil vi pussa opp loftsgangen for noen år siden. Varmen har fått godt tak, og det gikk nesten et lite grøss gjennom meg hver gang jeg så på det. Faktisk vurderte jeg å beholde det synlig som ei lita rute i den nye veggen, men jeg blei kraftig nedstemt av sjefssnekkeren. Det var kanskje like greit, men jeg tror det ville fungert som en historieforteller. Skaden oppsto da en av mine onkler sovna fra leselyset sitt da han var tenåring. Heldigvis våkna han og fikk slukka i tide. Etter den tid gikk han over til å lese i lyset fra lommelykta. Et annet brann-tilløp oppsto da ei glo fra pipa satte fyr på det gamle never- og torvtaket, og et tredje oppsto visstnok da en klut med parafin sjølantente under trappa på det gamle bislaget. Også disse blei oppdaga i tide og slukket.

Det blei tatt branntakst på huset her både i 1907 og i 1917. Det var nok først og fremst fordi det da var en handelsgård, ellers var det visstnok ikke vanlig for bolighus her i området. Verdien på huset den gang var ikke engang halvparten av det jeg betaler i forsikringspremie på huset nå. Forsikringssummen i dag vil kunne gi meg et nytt hus dersom ulykken skulle være ute. Men det hjelper bare så lite dersom akkurat dette huset går opp i røyk. Ingenting kan erstatte den egentlige verdien av et sånt hus, så det er best å ta sine forholdsregler.

Et lite nattbord-prosjekt

Det var på tide at duften av linoljemaling igjen fikk prege sansene litt, så jeg tok tak i dette lille nattbord-prosjektet i går. Nattbordet kommer fra farmor og farfar, og sto ute under et lite tak bak vedskjåen til farfar da jeg oppdaga det en gang på slutten av 90-tallet. Jeg spurte selvsagt om jeg fikk det, og like selvsagt gjorde jeg det. Det var nok ingen der som så noe nytte i det mer.

Selv om det hadde stått under tak, bar malinga preg av at det hadde stått ute, så jeg fjerna det meste og pussa litt på det. Dette var på den tida da alt skulle være luta, så det kan hende jeg hadde tenkt at det skulle få være sånn. På den tida hadde jeg ikke noe høvelig sted å ha det. Det var ikke plass på hybelen, og det blei stående lagra i mitt gamle dukkehus i dalen.

Etter at jeg flytta inn i oldemors hus var ikke plass lengre et stort problem, så jeg tok det med meg hit. Fram til for et par år sida har det likevel stort sett stått på loftet uten noen veldig fast plassering, helt til det for et par år sida blei satt ved sida av senga på gulrommet. Selv om det er pent laga er det ikke laga for å være umalt, så nå får det seg et par tynne strøk med linoljemaling i fargen Silvergrå. Det er samme farge som i trappeoppgangen til leiligheta, og en fin måte å utnytte restene på.

Nattbordet er satt sammen uten en eneste spiker, såvidt jeg kan se. Plata på toppen er festa med treplugger. Veldig flott. Ellers er det ikke noe spesielt med modellen. Akkurat sånne små nattbord (eller servantbord?) var det nok veldig mange av den gangen dette blei laga.

På tide å komme i gang?

Det nye året er for såvidt godt i gang, men jeg er ikke sikker på at det samme gjelder meg. Årets første uke gikk stort sett med til å 

• komme i gang med jobb
• rydde og vaske ut jula
• vaske og brette klær.

Denne uka har så langt stort sett gått med til å

• skufle store mengder sny
• skufle enda mere sny
• vaske og brette klær (ikke de samme som forrige uke). 

Når jeg ikke har gjort en av tingene på listene over, har jeg egentlig hatt mer lyst til å strikke enn til å spikke, om man kan si det sånn. (Alternativt: Male, skru eller fikse noe.)

Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å lure meg sjøl i gang med noen småprosjekter (og kanskje noen litt større). Først og fremst med malekosten:

• Flikkemale golvet på gulrommet.
• Male et nattbord.
• Male de siste varevinduene - ett av gangen.
• Male det andre strøket med blått på kammerset.

Bildet er tatt i helga. Det er fantastisk fint lys for tida, og bare 23 dager igjen til sola viser seg her på gården for første gang i år. 

Godt nytt år!

Dette bildet har jeg fått lov av fotografen til å dele. Hun passerte huset mitt (jepp, det ligger rett ved E6) nyttårsaften kl. 23.30, og har klart å fange nordlyset som strakte seg over himmelen den kvelden. Det ser rett og slett ut som det er vi som slipper ut nordlyset gjennom pipa vår. Heldigvis er det ikke riktig sånn det henger sammen.

Arbeidshverdagen er i gang igjen, og det går mot lysere tider. Jeg har igjen tatt fram lista over små og store prosjekter, og det er mer enn nok å ta tak i i de kommende 361 dagene av 2018. Godt nytt år - vi høres!