Selv den selvstendige kvinne av 2011 trenger av og til en mann i huset. Ettersom han som egentlig er tiltenkt rollen for en stor del oppholder seg et annet sted i landet med pendlerjobben sin (og for øvrig må anses å være noe uvillig til å tre inn i rollen på fast basis), var det på tide å hente fram en gammel venn. La meg introdusere Apa. Jeg har et livslangt forhold til den lange tynne bamsen som jeg fikk i fødselsgave av min onkel. På et tidspunkt var den faktisk lengre enn meg. Han har et enkelt men beskrivende navn, og har blitt litt tynn i pelsen ettersom årene har gått, men takket være nål og tråd henger både armer og bein fremdeles godt fast i kroppen. Etter noen år med adskillelse og en mørk tilværelse i det gamle dokkehuset mitt i dalen har han nå meldt flytting til min oldemors hus. Det var på tide. Med på lasset fulgte bamsene som utgjorde min første julegavefangst. I bamseår har også de nådd en anseelig alder.
Dokkehuset har over tid gått fra å huse bamser, dokker og småmøbler til å fungere som bortsettingslager for alskens rot og skrot som man ikke egentlig har bruk for til daglig, men heller ikke har råd til å kaste. Fire esker med den løse beskrivelsen Permer var blant funnene da jeg og min mor her om dagen bestemte oss for å gjøre et dypdykk. Mest sansynlig kunne det stått Papirer det egentlig er bare tull å ta vare på.
Hei igjen!
SvarSlettMenn må man ha i huset, selv om du ikke kan regne med den helt store hjelpen av Apa er han sikkert en kar du har vært veldig glad i!
Og hvem har ikke eskevis med permer lagrende, himmel ka man spare på!
Flott gammel stol og hjemmevevd matte er vel et must å ta vare på.
Ja, morsomt med sånne samvirkelagbrett, antageligvis er vi kunder ikke like betydningsfull i 2011 som før i tiden, sånn er det bare. Tror forresten problemet jeg hadde med bloggen er over. Ønsker deg ei fortsatt god helg.
Klem fra Kristin
Åh så artig å se at du også har denne apen,
SvarSlettfor det har jeg også! Hehe.. =}