Navnet skjemmer ingen

En del av det elektriske utstyret i min oldemors hus har nådd pensjonsalderen, og leveres ubarmhjertig inn til resirkulering hos nærmeste el-forhandler. Første apparat ut var den gamle stråleovnen på kjøkkenet, erstatta med en termostatstyrt og vegghengt panelovn. Den nye ovnen er riktignok ikke like fin som den gamle, men sjarm må av og til vike for sikkerhet.

Neste apparat ut var varmtvannsberederen i kjøkkenbenken. Den kunne riktignok vært spart enda noen år (vi snakker altså AFP her), men ettersom den var trykkbasert og avhengig av et blandebatteri som ikke lenger finnes på markedet måtte den også ta veien ut av huset da det gamle blandebatteriet takka for seg. Varmtvannsberederen bar det utmerkede navnet Lauguna. Hva kan vel være mer passende på et apparat som forsyner husstanden med deilig varmt vann enn akkurat det - ei blanding mellom lauge og lagune? Det var i alle fall det jeg trodde som var bakgrunnen. Men et kjapt nettsøk forteller at da Lauguna fabrikker blei etablert i Trondheim i 1933 var det litt andre tanker som lå bak. Lauge, altså bade, stemmer. Una derimot, er gammelnorsk for å trives. Navnet blei likevel ikke dårligere spør du meg.

Her om dagen forsvant også en prehistorisk variant av varmekilden panelovn ut døra. Det var da jeg for alvor skjønte at dette med treffende navn tydeligvis var en sport før i tida. Den heter nemlig Riviera. Ikke verst. Men jeg tror faktisk jeg kommer nærmere de temperaturene med en ny ovn.