Posten skal fram

I kveld er det 20 år siden kong Olav V døde. I sin regjeringstid rakk han nok å sette verdi på mange brev, blant dem noen poststempla i mi bitte lille bygd. Som jeg har nevnt før var dette et ekte handelssted tidligere, og som seg hør og bør hadde et poståpneri sin naturlige plass på dampskipsanløpet et par hundre meter lengre sør langs fjæra.

Det var i den tida posten var opptatt av å være der folk var, og slagordet var Nu kommer Posten. Senere blei slagordet Posten skal fram. I disse dager er jeg ikke sikker på hva de ser som sin viktigste oppgave, men en Post i butikk mindre enn to og en halv mil unna hadde gjort seg.

Poståperiet her i bygda var i drift fra 1. juli 1907, og var drevet av dampskipsekspeditøren. Oppdraget var ikke særlig fett, han fikk nemlig ikke betalt av Postvesenet før i 1910. Da blei lønna satt til 100 kroner i året. I løpet av de kommende årene økte lønna relativt mye sett ut fra dagens lønnsutvikling, til 150 kroner i 1912, 200 kroner i 1913 og 350 kroner i 1917. Fra 1. juli 1917 blei det i tillegg gitt 50% midlertidig dyrtidstillegg.

Et datostempel av sveitsertypen med lukket stjerne blei tilsendt ved opprettelsen i 1907, men noe eget postnummer var det ikke på den tida. Postnumrene blei nemlig ikke innført i Norge før i 1968.

På grunn av krigshandlingene i området og at poståpneren var evakuert blei det et lite opphold i drifta fra slutten av 1944, men 30. juni 1945 var man i gang igjen. 30. september 1965 var det slutt, da blei poståpneriet nedlagt og bygda måtte forholde seg til et nytt poststed, og etterhvert også et postnummer.