lørdag 26. mai 2018

19 til bords


Vi har satt ny rekord i antall personer til bords her i huset i vår tid. Takket være et nesten tomt nykjøkken, fire innlånte bord og seks klappstoler klarte vi å få plass til 19 personer til middag 1. pinsedag. Kjempeartig. Dessverre vil jo kjøkkeninnredninga ta litt av plassen når kjøkkenet blir ferdig, så nå har vi begynt å snakke om hvordan vi likevel skal klare å få plass til så mange til bords i pinsa og ved andre større anledninger.

Forrige rekord var for øvrig 13 (!) til bords, inne på det lille kjøkkenet vi bruker til daglig.

tirsdag 15. mai 2018

Forsmak på nytt kjøkken


I helga har vi rydda på det som skal bli vårt nye kjøkken en gang i framtida. Vi venter gjester, og trenger rommet til noe annet enn malerom og snekkerverksted en periode. Dessverre har vi ingen andre steder som er egnet til lagring av lange lengder med listverk og panel, så en liten haug må få ligge langs veggen inntil videre.


Det er ikke mindre enn fire vinduer i dette rommet. Tre av dem kommer antakelig til å bli i benkesonen, så der må vi vente med å liste. Det fjerde blir i spisekroken, og som et ledd i ryddinga satte vi opp listverket her på lørdag.


Det blir rett og slett veldig fint. Listene er høvla etter mal av de som opprinnelig har vært her, og består av to ulike typer: En som brukes på sidene og over vinduet, og en tjukkere variant som brukes under vinduet og sages til med ei fin avslutning i hver ende. Det er antakelig den fineste originale detaljen i hele huset.


Materialdunge til tross, jeg måtte rett og slett prøvekjøre spisekroken litt. Siden vi skal bruke rommet litt i pinsa, har jeg hengt opp noen loppisduker som midlertidige gardiner i hvert vindu og lagt matter på golvet for å dempe romklangen. Det er ingen tvil om at det kommer til å bli et lyst og trivelig kjøkken når vi en gang blir ferdig. I dag har vi utsikt til E6 når vi spiser. Når dette blir ferdig har vi utsikt mot fjæra og fjorden. Ingen tvil om hva som er å foretrekke.

onsdag 9. mai 2018

Mini-oppfriskning på kjøkkenet


 På søndags ettermiddag starta jeg på et lite miniprosjekt som slett ikke var planlagt. Det var bare det at jeg plutselig innså at jeg ikke hadde lyst til å leve med ovnshjørnet slik det var særlig lengre. Det måtte handling til!


Komfyren står i et hjørne, inntil pipa og med en gammel brannmur bak seg. Muren var prega av tidens tann, og det samme var veggen over komfyren. Muren er ruglete, og vanskelig å vaske på en måte som får den til å se skikkelig ren ut.


Her har jeg skrubba veggen med salmiakkvann, med det resultat at malingslaget under kom til syne på sine steder.


Malinga på kjøkkenet er av den typen gammel maling som ramler av i store flak dersom den først sprekker opp. Ett eller annet akkurat i dette hjørnet gjør at den ikke har holdt seg på plass, og da jeg pirka borti den på søndag var det like greit å skrape vekk alt som var løst. 


Planen var i utgangspunktet kun å male pipa og brannmuren i den samme fargen som jeg malte muren bak vedkomfyren i for ett år sida. Men det ville jo nesten ikke hjelpe å gjøre noe med det samtidig som veggen så sånn ut, så jeg bestemte meg for en nødreparasjon med noen tapetrester. Jeg konkluderte med at det var det som ville skjule det trasige underlaget mest mulig i den tida vi har igjen inne på dette kjøkkenet.


Sånn blei resultatet, og jeg sier meg godt fornøyd med hvordan ovnshjørnet ser ut i dag. Litt friskere og litt mer delikat. Ovnen er ikke ny altså (for den som la merke til at det var en annen ovn på før-bildet), den måtte jeg kjøpe høsten 2016 da den gamle tok kveld. Det er med andre ord bildet som er gammelt.


Den gamle gardinstanga som hang over ovnen tok jeg ned og kasta (den var ganske slitt). I stedet fant jeg fram ei stang jeg har kjøpt på I**A for mange år sida og festa den i noen gamle fester på den andre pipeveggen for å få dem litt unna vei sprutsonen samtidig som de er tilgjengelige for daglig bruk.

Det som blir spennende nå, er å se når han som kommer hjem fra pendlerjobb seint i kveld oppdager hva som er gjort. Enten med det samme, eller ikke på dagevis.

tirsdag 1. mai 2018

Håp i hengende papptak


Denne helga har vi gjort noe vi aldri har gjort før, og samtidig noe som skulle vise seg å bli noe av det artigste i alle fall jeg har gjort i dette huset så langt. Det er i alle fall uten tvil det prosjektet der vi har fått den største forandringa til den laveste kostnaden. Og det hele kan vi takke Elisabeth i Huset på Kleiva for, hun kom med både forslaget og framgangsmåten. Bildet over viser status i kveld. Slik så det overhodet ikke ut før vi starta, da så det nemlig slik ut:


Hele taket var belagt med porøse, mjuke plater med mange stygge skjøter og spikerhull. Vi kunne selvsagt panelt taket, men det er lite hold i platene og vi måtte antakelig lektra ned litt for å få noe å feste panelet i. I tillegg til å tape takhøyde under skråtaket, er det jo også endel arbeid med armene over hodet når man paneler.


Et annet alternativ var å male taket, og deretter sette på smalt listeverk for å dekke skjøtene. Dessverre var de ganske tilfeldig plassert fordi platene ikke i noen forstand var symmetriske i formen. Dermed skrinla jeg egentlig den planen ganske tidlig, mens jeg malte taket i juli i fjor. Det var et veldig sugende underlag, så det gikk med mye maling over to strøk for å få dette grunnlaget for resten av arbeidet.


Vi landa nemlig på forslaget om å legge papp i taket. Nærmere bestemt gråpapir kjøpt på bokhandelen til den nette sum av kr 59,- for 10 meter papir i 57 cm bredde. Vi trengte bare litt mer enn en rull, skulle det vise seg, så dette blei ingen stor investering.


Derimot blei det ganske spennende. Vi klipte til papiret i passende lengder (med en skjøt i overgangen til skråtaket). Deretter bløtla jeg papiret med ei søkkvåt tue (altså en klut) mens han som egner seg best til oppdrag i høyden la ei penseltjukk stripe med tapetlim langs alle fire kantene av det feltet som skulle dekkes av papirlengden. Det er viktig at det ikke er lim under hele flata skal det bli et fint hengende tak. Deretter limte vi opp papiret, og fortsatte på samme måte videre til neste, med en overlapp på ca 5 cm mellom lengdene. Mens papiret var vått så det ikke særlig vellykka ut (heldigvis var vi advart mot det), men når det tørka trakk det seg sammen til et superslett resultat. 


I går og i dag har jeg malt taket. Som jeg heldigvis også var advart mot, så det helt katastrofe ut da det første strøket maling var lagt på. Det var bare å stole på eksperten, og ta seg en kopp te mens malinga fikk tørka. Det endelige resultatet kan dere se på det aller første bildet. Det er selvsagt noen små skjønnhetsfeil her og der, men alt i alt er jeg veldig, veldig fornøyd. Det står egentlig ikke noe tilbake for de fire-fem andre pappspente takene som ellers finnes her i huset.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...