søndag 31. desember 2017

Hva skjedde i 2017?

Det er årets siste dag, og jeg har lyst til å oppsummere det som har skjedd i oldemors hus i løpet av 2017. Det har ikke vært vårt mest aktive år, men likevel er det flere punkter som har blitt kryssa av på lista.

Januar

I januar malte jeg brannmuren bak vedkomfyren. Den var opprinnelig en slags brun, men jeg hadde reparert noen sprekker og grunna den med heftgrunn for mange år siden. Brannmuren blei det første punktet på lista over alle små ting som hadde blitt stående ugjort, som endelig blei gjort i 2017. 

Februar

Det ser ikke så omfattende ut, men var det likevel: I februar brukte jeg mange arbeidsøkter for å fjerne lag på lag med gammel maling på disse skapdørene. Det ytterste laget var samme farge som veggen, men jeg hadde lyst til å skape en helhet med benken under. Etter at all malinga var fjerna, kunne jeg endelig pusse og male på nytt igjen. Som prikken over i-en satte jeg på nye dørhåndtak.

Mars

I mars fjerna jeg omtrent én million små spiker, og sparkla omtrent like mange spikerhull på denne veggen i nykjøkkenet. Deretter malte jeg den med linoljemaling i fargen Isblå. Den er nesten helt identisk med den fargen som var der fra før.

April

I april gjorde vi ferdig trappeoppgangen til lofsleiligheta. Den gikk fra å være mørk og mystisk (evt. litt skummel) til å bli lys og direkte trivelig. Når jeg tenker tilbake på 2017 er kanskje dette det mest omfattende delprosjektet vi gjorde.

Mai

I mai gjorde vi ferdig listverket rundt dørene i leilighetsgangen, og satte på plass litt enkel møblering som sto på lager andre steder i huset. Det er greit å få tatt i bruk noe av det man har tatt vare på. Forandringa i dette rommet blei ganske stor, ikke minst fordi den fine tømmerveggen var skjult av plater for halvannet år sida.

Juni

I juni kommer endelig sommeren, og det blir ikke gjort så mye innendørs bortsett fra at jeg rydder det såkalte kammerset oppe i leiligheta slik at det er klart til til pusling der etterhvert.

Juli

I løpet av juli gjør jeg unna flere av de småjobbene som har stått lenge, blant annet kitting og maling av vinduskarmer. Det er ofte den type siste finish som blir utsatt for lenge her i huset.

August

I løpet av sommeren blir det innført nytt adressesystem her jeg bor, og jeg kjøpet nummerskilt i emalje for at det skal passe best mulig til huset stil for øvrig. Som en liten ekstra effekt, kjøper jeg også et navneskilt til å henge ved inngangsdøra. På tross av produsentens advarsler klarer "vi" å ødelegge det ene hjørnet når det skrus opp, så patinaen er allerede sikra.

September

I løpet av september blir sprekkene i taket på gulrommet kitta, spikerhodene blir dekka med jernmønje og taket får to strøk med linoljemaling. En ganske tung jobb, men godt belønna i form av resultater.

Oktober

I oktober står mange små prosjekter på lista, og ett av dem er å få på plass noen nye, gamle dørvridere som har blitt liggende i eska. 50- og 60-tallets dørvridere måtte vike plassen for mer tidstypiske messingvridere som passer bedre til dørbladene (og huset for øvrig).

November

I november blander jeg for første gang to kulører linoljemaling sammen til en tredje. Jeg hadde blanda noen prøver før jeg bestemte meg, men det er likevel spennende å se om det blir som jeg har tenkt. Heldigvis blir det det, og den nye blåfargen maler jeg på veggene i kammerset oppe i loftsleiligheta. 

Desember

I desember har det ikke blitt gjort noe annet enn å kose seg med adventstida, og vente på juleferien. Det vil si, jeg har malt en liten dørstokk, for å utnytte at det ene gjesterommet på loftet likevel var oppvarma. Den har for såvidt stått et par år umalt, så det er ikke så verst bare det. 

Årets første innlegg handla om lister, og i løpet av året er det blitt noen avkryssinger på de listene jeg hadde. Noen flere punkter har også blitt føyd til, de får 2018 håndtere.

tirsdag 26. desember 2017

God jul!


Det er allerede andre juledag, men enda lever den lille julestjerna jeg kjøpte noen dager før jul. De har en tendens til å miste de grønne bladene her i huset. Jeg har visst ikke helt knekt koden på sånne blomster enda. Den styggfine potteskjuleren hadde oldemor med seg helt til det siste, men nå har den funnet veien tilbake til dette huset. Jeg har ikke så mye gammeldags julepynt, så da er det ekstra artig med denne.


Denne bollen kommer fra bestemor i dalen. Da noen ting og tang etter henne skulle fordeles en gang var det ingen som ville ha denne. Sånne ting bruker vanligvis å ende opp hos meg. Jeg mener å huske at den blei brukt til nøtter før i tida. På den ene sida er det en sledefører med hundespann, på den andre sida er det en slede med en svær rein framfor. Jeg liker den.

Riktig god jul til alle!

tirsdag 19. desember 2017

Lys i mørketida │ Lys i gamle hus


Jeg har ikke noen fast adventsstake som tas fram hvert år. Det hadde sikkert vært koselig det også, men har bare ikke blitt sånn. I stedet har jeg hatt litt ulike varianter hvert år. I år blei det denne gamle kakeforma fra Høyang sammen med fire kubbelys. I bunnen hadde jeg litt sand fra fjæra slik at lysene skal stå stødig. Rundt lysene pynta jeg med litt småtteri jeg kjøpte hos de to søstrene som selger så mye rart. Det betyr at man må passe litt ekstra på når lysene begynner å brenne helt ned, men å passe på er jo forsåvidt en god huskeregel uansett når det kommer til levende lys.


Ett år tidligere brukte jeg fire Festivo-lysestaker fra Iittala som jeg pynta med lilla papirstjerner. Det fungerte også fint. Jeg har også brukt fire like lysestaker fra Figgjo, og andre år har jeg nok rett og slett ikke hatt adventsstake. Ikke så tradisjonsbundet på dette feltet, med andre ord.


En annen, litt nyere lystradisjon som jeg også har fulgt i år er "Lys i gamle hus". Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger kom med ideen, og magasinet Lev Landlig, Fortidsminneforeningen og Bygg & Bevar kastet seg på. Jeg har lest om  det flere år nå, og på aksjonsdagen 14. desember i år fant jeg ut at jeg skulle tenne et lys her i huset også. Egentlig skal man kanskje helst finne er ubebodd gammelt hus som man synes fortjener litt oppmerksomhet, men dette huset var jo nettopp det en periode før jeg overtok. Og av de 21 rommene jeg har, er det egentlig bare 14 som er beboelig året rundt. Så jeg valgte meg et vindu i det minst ferdige rommet i hele huset - det uten golv - og satte et brannsikkert lys i en gammel isbeholder.

mandag 11. desember 2017

Husvettregler 3:3

Jeg avslutter med de tre siste husvettreglene på lista herfra. Disse reglene er selvsagt ikke den eneste rette veien for deg som eier et gammelt hus, men kan kanskje bidra til å bevisstgjøre litt rundt de valgene man står overfor underveis.

Vafler og dugnad er en god kombinasjon.

Jobb gjerne sammen med andre

Det er trivelig å være to i lag, og enda triveligere med ei gammeldags doning (dugnad) når det er større ting som skal gjøres. Bor man ikke sammen med noen, synes jeg man skal invitere en venn. I dag er mange redde for å spørre om hjelp, men jeg tror de fleste vil erfare at det er lett å få et ja. Spesielt hvis man er så smart at man disker opp med litt god servering og er raus med pausene. Det skal jo være trivelig også. Vel så viktig er det at man er villig til å stille opp på gjenytelser.

Den åpenbare fordelen med å være to eller flere er at det gjerne går litt kjappere. Én kan sage mens den andre monterer. Én kan holde mens den andre fester. Én kan holde oppe motivasjonen mens den andre har mest lyst til å ta kveld.

En annen fordel er at to hoder som oftest tenker bedre enn ett. Det kan komme godt med når man går seg litt fast, og ikke helt vet hvordan man skal løse ei av de mange utfordringene som dukker opp i et gammelt hus.

Kanskje kan det gamle kjøkkenet gjøre nytten noen år, inntil man har bodd seg inn?

Bruk tid, det er ingen skam å bo seg inn

I dag har det jo nesten blitt unntaket snarere enn regelen å flytte inn et sted uten å totalrenovere det først. Jeg kjenner folk som har kasta ut fem år gammel kjøkkeninnredning før de flytta inn i sitt nyinnkjøpte hus. Flytter du inn i et gammelt hus vil jeg heller anbefale deg å vente litt. Det forutsetter selvsagt at du har det aller mest nødvendige på plass, men ellers tror jeg det kan være ganske lurt å stå imot det oppussingspresset omgivelsene garantert kommer til å legge på deg.

Før man flytter inn et sted har man gjerne noen tanker om hvordan man kan tenke seg å gjøre ting. Mange gamle hus har kanskje behov for noen endringer i romfordelinga og/eller romstørrelsen. Man tror man har funnet ut hvordan dette best kan løses, men jeg tror det kan bli endra bedre hvis man har nok is i magen til å vente litt til man har bodd seg inn og sett hvordan man egentlig bruker huset.

Mens man bor i huset er det også lettere å involverer andre i planlegginga, som kan komme med mer gjennomtenkte råd når de ser hvordan huset faktisk er. Å tenke høyt sammen mens man står i de enkelte rommene har ofte mer for seg enn å skrible litt på papiret.

Noen ganger er tid i sofakroken med et inspirerende blad helt riktig.

Spar på kreftene og grav deg ned i sofaen om nødvendig

Det skal være tid til å bo og leve litt også. Akkurat det forutsetter at du står støtt nok på egne huseierbein til å håndtere omgivelser som stadig spør hva du har gjort i huset siden sist, eller om du har begynt på oppussinga av badet. Som oftest er jo dette bare velmente spørsmål som viser at de følger med på prosessen din, og ikke at de synes det går for sakte framover.

mandag 4. desember 2017

Husvettregler 2:3

Jeg fortsetter med de tre neste, selvforfattede husvettreglene denne uka. Også disse er basert på erfaringene gjennom mange år som eier av et gammelt hus, og nesten like mange år med oppussing.

Et tappjern gir mye praktisk nytte igjen for pengene.

Vær rustet mot enhver utfordring. Ha alltid godt verktøy og det utstyret arbeidet krever.

Jeg er heldig. Jeg bor sammen med en verktøysentusiast. Det betyr at vi (han) opp gjennom årene med oppussing har skaffa oss det meste etterhvert som behovet har dukka opp. Per i dag er parken ganske omfattende, men også veldig praktisk. Vi har elektriske sager som kapper på langs og på tvers, helt på skrå eller bare litt på skrå. Vi har hendige kutteverktøy som gjør at vi kan tilpasse eksisterende lister og panel til det nye uten å måtte ta dem ned først. Det er en fordel, for det er alltid en risiko for å ødelegge noe dersom man plukker det ned. Og vi har skikkelige skrumaskiner som har kraft til å skru inn lange skruer uten at dagen går med.

Men det dreier seg ikke bare om store verktøy som koster masse. Også de små verktøyene kan lette arbeidet: Riktig tang for å få trukket ut gamle spiker og kramper. Tappjern for å fintilpasse treverk. Ei lita, skarp øks har kommet godt med når tømmer er involvert. En god og effektiv hammer, altså ikke en sånn liten tullehammer eller en billig hammer som er så rund på hodet at du ikke treffer spikeren skikkelig. Gode måleverktøy og en nyspissa tømmerblyant. Vi pleier å forlegge våre, men en sånn liten I**A-blyant pleier å fungere godt, det også. Jo spissere, jo mer nøyaktig strek. Jeg har også erfart betydninga av en god pensel når det skal males. Det kan være lurt å investere litt i riktig utstyr også her. Billige pensler slipper for eksempel veldig ofte mye bust, og det er ikke heldig for det endelige resultatet.

Gammelt er ikke ensbetydende med råteskadet.

Ikke lytt til hvem som helst.

IKKE hør på folk som dømmer tilstanden på alle gamle hus nord og ned. Veldig mange av dem aner ikke hva de snakker om, de bare reproduserer gamle oppfatninger av at gammelt er ensbetydende med dårlig og at nytt er ensbetydende med bra. Men man kan faktisk ikke si noe om tilstanden på et gammelt hus før man har sett på de faktiske forhold.

I dette huset har vi erfart begge deler: Da vi pussa opp badet, kunne vi med sjølsyn se at alt var i skjønneste orden da vi åpna. Det var ikke en eneste råteskade under 60-tallsbadet vårt. Jeg har ikke tall på hvor mange som var helt sikre på det motsatte. Samtidig har vi også gjort negative erfaringer i en bod i første etasje, der noen ulike faktorer i et uheldig samspill har ødelagt tregolvet helt. Men med erfaringene fra badet i samme etasje friskt i minne betyr det ikke dermed at vi kommer til å rive opp alt av golv i resten av huset i frykt for råte.

Noe annet som er viktig å huske, er at dagens byggeskikk kanskje ikke automatisk kan overføres til gamle hus når det skal pusses opp. Mange er veldig opptatte av å fortelle deg at du fryser i det gamle huset ditt, og derfor må isolere. Men gjøres isoleringa feil, kan man ganske fort risikere store råteskader dersom den naturlige luftinga av det gamle treverket blir hindra gjennom feil utført arbeid. Dét er kjedelig, det.

Det kan også være greit å reflektere litt over holdbarheten på de gamle materialene kontra dagens garantitid på ting. Mine vinduer har holdt seg relativt godt i over 100 år, og etter at de nå er pussa opp antar jeg at de vil kunne holde like lenge så lenge vi følger opp med ordinært veldikehold. Årsaken er at materialene man brukte før var spesielt utvalgt til formålet - for vinduer sin del kjerneved som har høy bestandighet for vær og vind. Dagens vindu har ei garantitid på 30 år, deretter må du påregne å bytte dem ut. Likevel kommer alle til å anbefale deg å bytte ut de gamle. Ikke gjør det før du er helt sikker i din sak. Det kan hende du kommer til å savne de gamle ruglete glassene og smekre vindusrammene når huset ditt stirrer tomt på deg etter utskiftinga.

Det er ofte ikke før man ser på før-bildene man skjønner hvor mye man egentlig har gjort.

Bruk penn og papir

Vi har ikke gjennomført ei voldsomt strukturert oppussing her hos oss, men vi har likevel ganske klare tanker om hva som må gjøres. Jeg har god erfaring med å sette opp rom-for-rom-lister med gjøremålene brutt ned i overkommelige punkter (av typen "male taket, liste rundt døra, sette opp hyller"). På den måten ser man lettere at det går framover etterhvert som man kan krysse av for utført. Blir punktene for omfattende (av typen "pusse opp badet") går det for lang tid mellom hver gang man kan krysse ut noe.

Jeg har også tatt masse bilder. Før, underveis og etter. Det er både dokumentasjon av alt som er gjort, men ikke minst uvurderlig motivasjon. Det er først når man ser hvordan det så ut før at man skjønner hvilken stor jobb man har gjort. Jeg synes også det har en verdi at det finnes endel bilder som viser hvordan oldemor hadde det i huset sitt da hun bodde her. Det er mange grunner til at det ikke passer så godt for meg å ha det likedan, og de samme møblene på de samme plassene, men likevel fint å kunne se tilbake. Jeg skulle ønske at det fantes bilder av hvordan det så ut før 100 år sida også, men det har jeg ikke hørt noen som har.

Samme hjørne noen arbeidstimer senere.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...