tirsdag 25. juli 2017

Smaken av sommer │ Rabarbergrøt


Jeg har tre nyttevekster i hagen. Eller egentlig bare to, etter at brenneslene mine blei luka bort. (Neslesuppe er godt.) De to jeg har igjen er gressløk og rabarbra. Jeg høsta første runde rabarbra til St. Hans, men i går var det fire nye stengler som var klare til i trekkes opp.


I fjor laga jeg smuldrepaier og syltetøy av alt, men i går fikk jeg lyst til å lage rabarbragrøt. Det var kanskje kombinasjonen av første feriedag og fantastisk sommervær som gjorde det, for jeg tror faktisk aldri at jeg har laga det sjøl. Ettersom det er en gammel klassiker fant jeg ut at det eneste rette måtte være å konferere med Alma og Alette i oldemors gamle Mat og Husstel


Det var lurt. Det blei nemlig helt nøyaktig den smaken og konsistensen som jeg husker både hjemmefra og ikke minst fra bestemor i dalen. Der var rabarbragrøt (eller Rabarbergrøt som det heter i oppskrifta) hverdagsdessert hele sommeren. Jeg har spist masse rabarbragrøt i mitt liv, men størstedelen antakelig fram til jeg blei 15.


Selv om det ikke sto i oppskrifta, blanda jeg i litt rosiner og tørka aprikoser fra kjøkkenskapet. Det er jeg vant til fra barndommen, da brukte de gjerne de posene man da fikk kjøpt med assortert tørka frukt. Av fire stenger rabarbra blei det en kjempestor porsjon. Litt kom gårsdagens kveldsbesøk til gode, og resten holder seg i kjøleskapet såpass lenge at det blir dessert i mange dager framover.

torsdag 13. juli 2017

Loftsgangen - før og etter


Bortsett fra noen hulkillister med de riktige målene (som har vist seg vanskelig å få tak i), regner jeg loftsgangen som ferdig oppussa. Den har gått fra å være ganske mørk til å bli veldig lys på de to årene som er gått siden jeg tok før-bildene. Jeg var egentlig ikke helt oppmerksom på hvor stor forskjellen var før jeg begynte å se på bildene.


Det at taket var ubehandla hadde selvsagt mye å si. Golvet var så nedslitt at den opprinnelige brunfargen begynte å komme fram gjennom det grå. Veggen til høyre var egentlig bare en halv vegg, som karmen på døra kanskje avslører. Det er rett og slett baksida på panelet i det tilstøtende, gule soverommet. Som etter-bildet viser har vi bygd opp en ny vegg på gangsida, men i samme type panel som det som er på gulrommet.


Vi har (selvsagt) beholdt tømmeret slik det var. Sammen med det lyse taket, nymalt golv og lyse vegger har det kommet veldig godt fram. Det er en helt annen opplevelse å komme opp denne trappa nå, selv i mørketida framstår det som lyst og fint.


En annen ting som gjør ganske stor forskjell er at vi valgte å male disse vindusrammene og -karmene i forbindelse med vindusprosjektet vårt. Det var den eneste plassen i huset at de ikke var malt. I tillegg har vi lista med kopier av de vinduslistene som ellers er i huset. Det krevde litt tilpasning siden vinduene og veggen ikke er i full harmoni med hverandre, men blei veldig bra når vi til slutt fant ut hva som måtte bli løsninga.


Et gammelt skap jeg kjøpte på mitt favorittbruktmarked for noen år siden fikk plass i dette hjørnet. Der oppbevarer vi alt av sengetøy til gjestesengene oppe, så det gjør veldig nytte for seg i tillegg til at det er pent å se på. Det er av heltre, og jeg kjenner det enda i musklene når jeg tenker på hvor tungt det var å få det opp trappa. På veggen henger en gammel skoleplansje som viser enheter for mål og vekt. Under den står ei gammel desimalvekt som vi fant på mørkeloftet.


Før sto den gamle klesrulla og ei bokhylle her. Begge deler har nå fått ny og bedre plassering i loftsleiligheta, henholdsvis i gangen og på stua. I taket henger ei klessnor som det ikke var spesielt trist å ta ned. Det er bedre å tørke på sammenleggbare stativ når vi må tørke klær inne, de er mer diskret når de ikke er i bruk. Den brune flekken avslører at det må ha stått et tungt møbel her opp på den tida golvet blei malt sist, men jeg er usikker på hvilket det kan være.


I det siste hjørnet bygde vi også opp en ny vegg som blei kledd i samme panel som resten. Begge dørene blei skifta ut med eldre modeller som befant seg i huset (her og her). Akkurat det gjorde stor, positiv forskjell. Glatte dører passer rett og slett ikke i hus fra tidlig 1900-tall. Jeg har skaffa dørvrider til å bytte ut den som er på døra nå, men har ikke kommet riktig så langt. 


Vi fjerna også de glatte platene som var satt opp rundt den ene døra. De kom nok opp på den tida da alle vegger skulle være så slette som mulig. Den mørke flekken til venstre vitner om et gammelt branntilløp (gulp!) fra den tida man benyttet stearinlys til leselys på kvelden.

Jepp, da var også loftsgangen (stort sett) helt ferdig og kryssa av lista.

søndag 9. juli 2017

Tre ting man ikke skal gjøre på søndager, og én ting man skal


Her i huset har vi litt ulikt syn på søndagsarbeid. For én av oss er alt som kan likne arbeid utelukket på søndager. For min del er jeg mer pragmatisk: Jeg jobber for det meste framfor en PC. Dermed er alt som ikke involverer PC heller ikke arbeid. Symaskin er for eksempel helt lov. Spesielt hvis man endelig får ånden over seg til å sy den gardinkappa man har tenkt på så lenge.


Strykejern er også i orden i henhold til mine regler. I alle fall hvis man er fri for rene, nystrøkne duker til kjøkkenbordet, men har en hel haug klar til stryking på loftet. Jeg kan ikke huske at jeg har brukt strykejern på jobb en eneste gang i løpet av mine snart 17 år som heltidsansatt, så arbeid er det i alle fall ikke.


Malekost er også lov. Det har jeg riktignok brukt cirka én gang i året i den jobben jeg har i dag, men likevel mener jeg det er helt innafor mine søndagsregler å male når det melder sol og dermed gode tørkeforhold for linoljemaling på en søndag.


Én ting som ikke er lov, er å kaste bort en av de få godværsdagene vi har hatt i det siste. Når sola endelig fant veien hit utpå formiddagen, var vi begge enige om at kaffe og te ute på platten var helt innafor på en søndag.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...