mandag 30. januar 2017

Også små ting skal gjøres


Vi har en vedkomfyr på kjøkkenet som er i bruk fra tid til annen på vinteren, når det blir skikkelig kaldt og vinden gjør det vanskelig å holde temperaturene oppe inne. Brannmuren bak den hadde en ganske trist brunbeige farge fra før, i tillegg til noen små skader i pussen. Jeg tror det må være to år sida jeg fiksa skadene og grunna muren med heftgrunn. Hva som så skjedde, er ikke godt å si, men resultatet var i alle fall ingenting. Forrige uke var plutselig tida inne for å komme igang med prosjektet igjen, og alt som skulle til for å bli ferdig var to korte kveldsøkter.


Jeg bruker jo som oftest å være ganske nøye med å ta før-bilder, og var helt sikker på at jeg hadde noen av dette hjørnet også. Intens leting til tross, det er bare dette dårlige bildet fra da jeg flytta inn i 2003 som har dukka opp. Det viser uansett at ganske mange ting har skjedd siden den gangen (samt at oldemor var litt mer glad i nips enn meg). Den nye fargen på muren er antikkgrå (Jotun), den samme som vi har på mange av golvene. Den er lys og trivelig, og framstår mye renere enn den gamle fargen.


Dessverre har noen forsøkt å reparere noen emaljeskader med bengalakk. Det er ikke lurt, dersom noen skulle ha sveipa innom samme tanke. Den tåler nemlig ikke varme så godt, og dermed er den allerede beige lakken blitt brun på de områdene der ovnen blir varmest når vi fyrer. Nå er det noen som har tipsa om at det finnes spraylakk som tåler opp til 900 varmegrader, så kanskje jeg skulle ha sjekka ut det litt nærmere.




tirsdag 24. januar 2017

Når materialene lever


Når vi skal kle ei innvendig flate her i huset, er det opplagte valget trepanel som vi sjøl maler med pensel. Ferdigmalte veggplater i huntonit med panelstruktur er og blir etter mitt syn helt feil i et hus fra begynnelsen av 1900-tallet. I tillegg til at trelast etter vår erfaring blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i kan det faktum at det er et levende materiale av og til by på en ikke ønsket effekt, nemlig tørkesprekker.

Vanlige tips for å unngå slike sprekker, som vi har fått noen steder på spiskammerset, er å male panelet med i alle fall ett strøk før det settes opp. Det krever at man har et egnet sted å male og tørke mange lengder med panel. Andre mener at man skal sette opp panelet og la det stå å tørke noen år før man maler det, men hvem i all verden synes at det er ei god løsning?

Her om dagen leste jeg en liten artikkel i lokalavisa om nettopp tørkesprekker. Der anbefaler en malermester å male treverk i januar, februar og mars fordi det akkurat nå er på sitt tørreste i hus og hytter. Vi varmer opp inne samtidig som det er kaldt ute, og den lave luftfuktigheta innendørs fører til at treverket trekker seg sammen. Nå er det ikke alltid at det passer så godt for oss å vente med all malinga til vinteren (man må smi mens jernet er varmt), men jeg tenkte i alle fall at jeg kunne gå over tørkesprekkene på spiskammerset før det blir påske. Har det på lista, altså.




torsdag 19. januar 2017

Spiskammerset - før og etter


Det "nye" spiskammerset har vært i bruk lenge, men på oppgavelista gjensto det én bitteliten detalj som gjorde at jeg ikke følte at prosjektet helt kunne regnes som avslutta. Her om dagen kunne jeg imidlertid sette en tjukk strek over det siste punktet på lista, og det er på tide med et før-og-etter-innlegg. I likhet med lister er det sånt som motiverer, og faktisk viser at mye har skjedd.


Det er ikke så lett å ta oversiktsbilder i et så lite rom, men dette lett pinlige før-bildet fra samme hjørne som bildet over viser vel med all tydelighet at rommet ikke fungerte så veldig bra tidligere. For det første blei det brukt like mye som bod som til spiskammers, og var derfor fylt med alt fra skosverte, ryggsekker og blomsterpotter til kjøkkenmaskiner, mel og fryseskap. For det andre var det et lite oversiktlig skap på endeveggen som nå er erstatta med åpne hyller.



En viktig del av dette prosjektet gikk ut på å flytte døra fra opprinnelig posisjon i gangen og til det som etter hvert skal bli kjøkkenet. Takket være en kreativ og løsningsorientert elektriker endte vi også opp med å flytte veggen de nødvendig antall centimeter for å få inn et ekstra kjøleskap ved siden av fryseskapet vårt.


Her kan man skimte den gamle døra. Fryseskapet står på akkurat samme plass, men blei hengsla om for å passe bedre til den nye rominndelinga. Kjøleskapet har tatt plassen til ei lite oversiktlig hylle (til høyre i bildet) som innehold alt fra verktøy til støvsugerposer. Selv om vi er bare to i huset til vanlig er det utrolig kjekt med et stort kjøleskap, både til hverdag men ikke minst til fest.


Ei av utfordringene i dette rommet er blant annet denne skråveggen. Den synes jeg at vi klarte å utnytte ganske godt da jeg kom på å bruke disse skuffene som hyller. De bygger ikke så mye ut i rommet, samtidig som de skaper oversikt i samlinga av småvarer som hermetikk og tørrvarer i små forpakninger.


Tidligere blei veggen brukt til oppheng av vaskeutstyr. Akkurat det fungerte veldig bra, men jeg synes det er bedre å finne en annen plass til disse tingene. Akkurat hvor det skal bli er imidlertid ganske uklart foreløpig.


Som sagt flytta vi døra, slik at den heretter vender ut mot kjøkkenet (det kommende, altså). Vi hadde ei gammel dør uten karm på loftet som blei satt inn her. En fin måte å rydde loftet på, selv om det var dyrere å fikse ny karm enn det ville vært å kjøpe ny dør. Det får heller bare være, originale dører er absolutt å foretrekke.



Midten på døra kommer omtrent der hylla avsluttes på dette bildet. Det gjorde ingenting å få sortert bort dette rotet. Veggflata ved sida av døra kan ikke brukes til så mye fordi det må være plass til å åpne fryseskapet, men et lite vinstativ har vi fått plass til.


søndag 15. januar 2017

Liste(u)lykke


Det finnes mange typer lister: Handlelister, ønskelister, oppgavelister, pakkelister...  Det finnes til og med egne blogger om listeskriving. På jobb er lister en absolutt nødvendighet dersom alle de ulike arbeidsoppgavene og fristene jeg har i løpet av ei uke skal bli huska. Her hjemme holder jeg meg stort sett til handlelister og ei og anna pakkeliste når det står en reise på programmet.

I tillegg er det én type lister som blir brukt, og det er oppgavelister knytta til oppussing av de enkelte rommene i huset. Den setter jeg opp før vi starter på et prosjekt. Punktene er litt avhengig av hva som må gjøres i hvert enkelt rom, men er stort sett ganske like.

Vi hadde helt fint klart å gjennomføre ei planmessig oppussing uten ei sånn liste, det er ikke dét. Grunnen til at jeg likevel setter dem opp, er at de bidrar til å motivere. Etterhvert som ett og ett punkt kan krysses av, viser lista at vi er på vei - den rette veien.

Akkurat nå er det stort behov for påfyll av motivasjon og positivitet, og da er det greit å kikke over listene og eventuelt sette opp nye. Gjennomgangen viser at det på to av rommene kun gjenstår ett og to punkter. Så lite og samtidig så mye. Soveromsdøra som skal skiftes i mellomgangen står klar, den mangler bare ny karm. Den avtalen blei gjort med en lokal leverandør 3. november, og han lovte at han skulle ha den klar før jul. Akkurat sånt er lite motiverende, men skal jeg få det vekk fra lista må jeg bare ta meg på tak og ringe ham for å purre. (Og bare en tanke: Hadde han hatt ei oppgaveliste hadde han kanskje klart å holde det han lover til folk.)

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...