torsdag 12. september 2013

Revitalisert toalettbøtte


Etter drøyt to uker med bare utedo har det etterhvert blitt en vane å ta turen over plenen for å gjøre nødvendige ærender. Det har vært varmt i været, så temperaturene skal jeg ikke klage over. Komforten er det heller ingenting å si på egentlig. Det er vel strengt tatt bare muligheten til å skylle ned og bli kvitt det hele for godt som mangler.

Bark er anbefalt for å minimere odør og sikre raskere kompostering, så jeg har henta fram den gamle dobøtta som jeg har gitt ny funksjon som barkbeholder. Bøtta har stort sett vært brukt til å samle utslagsvann og kaffegrut, men fordi den var litt lekk har den vært henvist til boden de siste årene. Og så klart, for å sitere Yrjar Heimbygdslag: En kunne også sette seg på bøtta i kalde vinterkvelder og -netter. Resultatet ble båret ut neste dag. Slike bøtter sto også under dostolene.

Riktig så langt kommer ikke jeg til å gå. Utedoen fungerer kjempefint dag som natt, og etter planen bør vi være ferdig med badet før det blir altfor kaldt. Jeg er blitt fortalt at de før i tida måtte bruke en planke til å slå av den frosne toppen på - ja, dere skjønner - om vinteren før de satte seg til med sitt eget ærend. Det var på den tida utedoen hadde tre hull (to store og ett lite), og gjorde nytta for et tosifra antall mennesker.

Onkel T fortalte også at han som liten gutt under krigen måtte være fast dovakt for søstra si (min bestemor) og tanta si. Det lå nemlig begravd en russefange like under nedfallet på den gamle utedoen en periode under andre verdenskrig. Huff. Jeg er ikke spesielt mørkeredd, men er likevel glad for at liket blei fjerna etter krigen og at utedoen blei revet og en ny bygd opp der den står i dag.

6 kommentarer:

  1. Artig dofortelling. Jeg er faktisk såpass gammel at jeg såvidt husker odøren fra disse bøttene pååe på loftganger i hjemmene før vannklosettets tid. Min far bygde hus i 1967, da var jeg 4 år og husker ikke så godt før den tid, men hjemme hos oss har vi hatt vannklosett så lenge jeg kan huske. Og takk og pris for det. Min bestemor sleit med UVI hele sitt liv, oh hå ble 92 år.

    SvarSlett
  2. Huffda.. skjønner godt at hun måtte ha følge med seg når hun skulle på utedoen. Ikke artig, kan jeg tenke meg. Du hadde det jo riktig fint på utedoen. :) Fint med lyngen og bøtta. :)

    SvarSlett
  3. Litt av en historie du forteller..men han ligger vel i vigsla jord nå. Blir spennende med nytt bad, gleder meg til å følge med;)

    SvarSlett
  4. Jeg har selv erfart den prosessen dere nå går igjennom...både når det gjelder do/bad/utedo og omrokkering av de forskjellige rommene i huset....med gled deg, det blir såååå flott når det engang blir ferdig....ha en fin helg...

    SvarSlett
  5. Jammen heldig at dere har utedo nå som dere pusser opp badet, og det så jo riktig hyggelig ut der med barkebøtten og lyngen! Uff, det hørtes uhyggelig ut, skjønner godt at hun måtte ha følge på utedoen!
    Ha en god helg!

    Mona

    SvarSlett
  6. litt av en prossess nå man går i gang med bad :) vi måtte bygge på bad og kjøkken i vårt gamle hus, var glad vi slapp å bo der mens byggingen av det sto på :) spennende å se hva dere får til! la meg til som følger, er veldig glad i opussingsblogger :) vi er nå i gang med oppussing av vårt andre hus, men her blir vi nok leeenge :) her er det mye å ta tak i ;)
    blir moro å følge deg videre

    SvarSlett

Takk for at du la igjen en kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...