søndag 24. oktober 2010

Skodd for enhver anledning

Loftet her i huset har som kjent holdt mange skatter tørre gjennom årenes løp, blant anna ei relativt stor samling med gammelt fottøy. Dette paret med lærstøvler er blant dem som har blitt tatt vare på. Jeg skjønner hvorfor, for dette er ikke Made in Hong Kong. Støvlene er handsydd av tjukt lær. Faktisk er hele støvelen lær, også sålen som er festa med små plugger tett i tett hele veien rundt på undersida. Støvlene når til godt opp på leggen, og har to praktiske hemper på innsida slik at de skal være lettere å dra på seg. Skaftet er litt høyere foran, og selve skoen er temmelig romslig med plass til tjukke lester inni.


Ettersom slike gamle lærstøvler var på moten lenge før mi tid er jeg ikke helt sikker, men jeg tror rett og slett det er et par gamle røyserter. De skulle holde fiskerne varme og tørre på beina i all slags vær, og var i bruk helt til gummistøvlene gjorde sitt inntog en gang på 30-tallet. Hvem som har eid disse, og hvor lenge de var i bruk, vet jeg ikke. Det hadde vært artig og visst.


Jeg har funnet flere interessante forklaringer på navnet. Ordhistorikere mener at ordet trolig kommer fra ordet riusse eller reusse som betød russer på middelalderens høytysk. Ordet skal visstnok også ha hatt betydninga skomaker på det samme språket, noe som jo høres ut som ei like god forklaring. Fiskerne som brukte støvlene hadde imidlertid ei helt anna forklaring på ordet: Støvlene ble kalt røyserter rett og slett fordi de kunne stå opprøyst av seg sjøl.


Jeg velger nesten å tro på det siste. Nå er støvlene nemlig temmelig stive, men i sin tid blei de nok impregnert med datidens kvalitetsprodukter for et vannfast og mykt resultat - tran, tjære og talg. Jeg tenker det holdt tåfislukta i sjakk.


torsdag 21. oktober 2010

Tidelibom

Det snyr. Masse. Julestemning!

søndag 3. oktober 2010

På bærtur

I motsetning til sommeren har høsten vært fin. Jeg er ikke noen stor bærplukker og det begynner dessuten å bli seint på høsten for noen bær, men det fine været frista likevel til en tur ut i lyngen med den gamle bærplukkeren i sekken. Plukkeren er trolig av 50-tallsmodell, det var i alle fall fra den tid og ut at disse blei et vanlig hjelpemiddel under matauken på høsten.


Nå skal det innrømmes at det ikke blei mange bær i plukkeren, og slett ingen i spanna. Det lille jeg fant på turen fylte knapt den lille koppen jeg hadde meg meg. Turen blei omtrent så effektivt gjennomført som i den lille snutten her, fra den gamle kladdeboka fra loftet:


På tur


Einar og Aud skulle en dag oppi lia og plukke bær. De skyndte seg opp i lia og de kom til tuer som var fulle av store bær. Einar ville kikke i ett reir, men huska på at han ikke skulle røre reira til fuglene. Om ei stund fikk de se ei geit og to killinger. De gikk heim med korgene fulle av bær som mor skulle koke til saft og syltetøy.”



Jeg hadde riktignok ikke så mange digresjoner underveis, ei heller så fulle korger. Men godt smakte det.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...